De russiske luftlandestyrker
From Wikipedia, the free encyclopedia
De russiske luftlandestyrkene (russisk: Vozdusjno-desantnyje vojska, VDV) er en egen forsvars- og våpengren i Russlands væpnede styrker direkte underlagt Forsvarsdepartementet i Russland på samme måte som De strategiske rakettstyrker.
Da disse styrkene ble satt opp på 1920-tallet, etter lang tids eksperiment med fallskjermer og virkninger av tyngdekrafta, var dette verdens første luftlandestyrker. På 1980-tallet var VDV også verdenens største med sine syv divisjoner og 12 brigader, men den gangen underlagt Sovjetunionen. I fredstid er det lett å se forskjellen mellom VDV og de andre i Russland, fordi de har lyseblå beret og blåstripa T-sjorte (telnjasjka) og blir kalte «desant» (fra fransk decente).[1]
Hver divisjon hadde i 2017 bare to manøverregiment og 5-6000 soldater med lette stormpanservogner og lett artilleri. Styrken til VDV er derfor ikke slagkraft, men operasjonell og strategisk mobilitet tilsluttet god fallskjermtrening og tilgang til transportfly i Transportflyvåpenet i Russland (VTA). Dette gjør at de kan deployeres overalt innen rekkevidde for flytransport på kort tid. Etter landing vil de være avhengige av hurtig link-up med hæren sine manøverelement og militær logistikk.