USAs delstater
From Wikipedia, the free encyclopedia
USAs delstater er de 50 delstatene som sammen utgjør forbundsstaten USA.
I USAs flagg representerer de 50 stjernene de nåværende delstatene, mens de 13 stripene representerer de opprinnelige 13 koloniene som i 1776 rev seg løs fra Storbritannia og dannet USA. Veksten i antall delstater har stort sett skjedd ved at «føderale territorier» fikk delstatsstatus og indre selvstyre. De nyeste delstatene er Alaska og Hawaii, som begge ble etablert i 1959.
Delstatene har egne lover, en delstatshovedstad, egne flagg og andre symboler. Delstatene har delvis ulik demografi, historie og kultur.
USA er en føderasjon. Etter amerikansk rett er delstatene suverene enheter, hvilket betyr at deres makt kommer fra folket fremfor å være delegert fra den føderale styresmakten. Føderale lover går foran delstatlige lover på områder der den føderale styresmakten har myndighet, men den amerikanske grunnloven begrenser den føderale styresmaktens myndighet. All makt som ikke eksplisitt er tildelt føderale myndigheter i grunnloven, er forbeholdt delstatene. Den amerikanske borgerkrigen (1861 til 1865) og høyesterettsdommen «Texas v. White» fastslo at delstatene ikke har rett til å løsrive seg, og at de, i henhold til grunnloven, heller ikke har rett til å bedrive utenrikspolitikk.