Den norske Nordhavsekspedisjon 1876–78
From Wikipedia, the free encyclopedia
Den norske Nordhavsekspedisjon 1876–78 var et norsk forskningsprosjekt ledet av Henrik Mohn og Georg Ossian Sars. De la fram prosjektforslaget for Indredepartementet den 19. mars 1874, og fikk gehør for å kartlegge havområdene mellom Norge, Færøyene, Island, Jan Mayen og Spitsbergen. Fra tre sommerturer med DS «Vøringen» (1861) utkom en rekke avhandlinger om havområdene, meteorologi, zoologi og biologi; alle trykt av Grøndahl med norsk og engelsk tekst, oversatt av John Hazeland. Ekspedisjonens operative leder var Carl Fredrik Wille, mens Joachim Grieg (1845–1932) var kaptein. Tegner for ekspedisjonen var Franz Wilhelm Schiertz.[2] Blant forskningsresultatene var at Mohn i 1880 kunne påvise hvordan Norskehavets bunnvann dannet seg, noe Fridtjof Nansen og Bjørn Helland-Hansen publiserte arbeider på i 1909. Sars i 1878 fant ut skreiens vandremønster, den kom fra Barentshavet. Mohn ga det navnet Norskehavet etter ekspedisjonen.
havet skal for Eftertiden bære Navnet ’Det norske Hav’, saavel fordi det siden umindelige Tider har været befaret af vore Sømænd, som fordi den norske Nation nu har overtaget dets videnskabelige Undersøgelse
- Kaptein Carl Fredrik Wille (1830-1913) var operativ leder, skrev Historisk beretning, om apparaterne og deres brug og om magnetiske operationer
- Georg Ossian Sars (1837–1927) var også leder, skrev om marinbiologi
- Daniel Cornelius Danielssen (1815–1894) skrev om actinider
- Herman Friele (1838–1921) skrev om bløtdyr.
- Kristine Bonnevie (1872–1948) var ikke med, men skrev om Hydroia.
- DS «Vøringen» (1861–1923) var båt