Den store røde flekken
From Wikipedia, the free encyclopedia
Den store røde flekken er et mursteinsrødt og oransjefarget høytrykksområde, som produserer en antisyklonisk storm i planeten Jupiters atmosfære. Flekken er det mest gjenkjennelige trekket på Jupiter, og er den største stormen i solsystemet. I 2017 var den så stor at 1,3 jordkloder kunne få plass der, og den kan observeres fra jorden med relativt små teleskoper.
Den store røde flekken | |||
---|---|---|---|
Jordens størrelse sammenlignet med den store røde flekken i år 2000. Foto: Cassini (29. desember 2000) |
Den ble observert i juli 1665 og har således eksistert i mer enn 350 år. Flekkens opprinnelse er ukjent, og man vet ikke hvordan slike strukturer kan bestå over så lang tid.
Sentrum av stormen ligger ved den 22. breddegraden sør for Jupiters ekvator, og den gir opphav til vindhastigheter på opp til mer enn 400 km/t. Infrarøde observasjoner og rotasjonsretningen tyder på at flekkens skytopper er betydelig høyere og kaldere enn de omgivende regionene.
En har kjent til andre lignende, mindre flekker i flere tiår (se for eksempel artikkelen Oval BA). Det kan ha vært lignende strukturer på Saturn (jamfør den store hvite flekken og Dragon Storm) og Neptun (jamfør Neptuns mørke flekker).
Flekken antas av mange forskere å være borte om 50–100 år eller mer, ettersom den har begynt å bli mindre. Fra 1930-årene frem til 2015 mistet den 2/3 av størrelsen.