Jupiter

Jupiter
	; Et sammensatt Cassini-bilde av Jupiter. Den mørke flekken er skyggen av Europa
	Baneparametre[1][lower-alpha 1]; Epoke J2000
Aphel	816 520 800 km (5,46 AE)
Perihel	740 573 600 km (4,95 AE)
Store halvakse	778 547 200 km; 5,20427 AE
Eksentrisitet	0,048775
Omløpstid	4 332,59 jorddøgn; 11,86 julianske år[2]; 10 475,8 Jupiterdøgn
Synodisk periode	398,88 døgn; 1,0921 juliansk år[3]
Midlere anomali	18,818°
Gjennomsnittsfart	13,07 km/s[3]
Inklinasjon	1,305°[lower-alpha 2][4]
Knutelengde	100,492°
Perihelargument	275,066°
Naturlige satellitter	92 (per 2023)[5][6]
	Fysiske egenskaper
Gjennomsnittlig radius	69 911 ± 6 km[7][lower-alpha 3] ;
Radius ved ekvator	71 492 ± 4 km[7][lower-alpha 3]
Polradius	66854 ± 10 km[7][lower-alpha 3]
Flattrykthet	0,06487 ± 0,00015
Overflatens areal	61 419 000 000 km²[lower-alpha 3][8]
Volum	1 431 300 000 000 000 km³[3][lower-alpha 3]
Masse	1 898 600 000 000 000 000 000 000 000 kg[3][9]
Middeltetthet	1,326 g/cm³[3][lower-alpha 3]
Gravitasjon ved ekvator	24,79 m/s²; 2,535 g
Unnslipningshastighet	59,5 km/s[3][lower-alpha 3]
Siderisk rotasjonsperiode	0,4135 døgn[10]; 9,924 timer
Rektascensjon ved Nordpolen	17t 52m 14s[7]; 268,057°
Deklinasjon ved Nordpolen	64,496°[7]
Aksehelning	3,13°[3]
Albedo	0,52[3]; (geometrisk); 0,343 (Bond)
Tilsynelatende størrelsesklasse	-1.6 – -2.94 [3]
Vinkeldiameter	29.8 – 50.1″[3]
	Atmosfæriske egenskaper[3]
Skalahøyde	27 km
Sammensetning	89,8±2,0 % hydrogen (H2); 10,2±2,0 % helium; ~0,3 % metan; ~0,026 % ammoniakk; ~0,003 % hydrogendeuterid (HD); 0,0006 % etan; 0,0004 % vann; Is:; ammoniakk; vann; ammoniumhydrosulfid (NH4SH)

Jupiter (symbol: ) er den femte planeten fra solen og den største planeten i solsystemet.[lower-alpha 4] Planetens masse er én promille av solens, men to og en halv gang massen til alle andre planeter i solsystemet til sammen. Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun er gasskjemper, og omtales også som de ytre planetene i solsystemet.

Quick facts: Jupiter, Aphel, Perihel, Store halvakse, Ekse... ▼

Planeten var i oldtiden forbundet med mytologi og religiøse oppfatninger i en rekke kulturer. Romerne oppkalte planeten etter den romerske guden Jupiter.[L 1] Med en tilsynelatende størrelsesklasse på –2,94, er planeten i gjennomsnitt det tredje mest lyssterke objektet på nattehimmelen etter månen og Venus. Mars utligner såvidt Jupiters lysstyrke ved enkelte punkt i banen.

Jupiter består hovedsakelig av hydrogen. Helium utgjør en fjerdedel av massen – den har også en diffus kjerne av tyngre grunnstoffer. Den raske rotasjonen gir Jupiter form som en flattrykt sfæroide, med en liten bul rundt ekvator. Den ytre atmosfæren er segregert i flere striper på forskjellige høyder, som fører til turbulens og stormer langs de vekselvirkende grensene. Et fremtredende resultat er den store røde flekken, en gigantstorm som i alle fall har eksistert siden 1831, da den ble sett gjennom et teleskop.

Rundt planeten ligger et svakt planetarisk ringsystem og en kraftig magnetosfære. 645 kortperiodiske kometer tilhører Jupiterfamilien; gjennom nærkontakt med Jupiters bane blir deres baner perturbert til mindre perioder. 12 480 asteroider (Jupitertrojanere) har plassert seg i Jupiters bane; de blir delt inn i greske og trojanske «leirer» til minne om Iliaden.

Av minst 95 måner, ble de fire store galileiske måner oppdaget av Galileo Galilei i 1610. Den største månen Ganymedes er større enn planeten Merkur. Den nest største månen Callisto er bare litt mindre enn Merkur. Den svovelfargede månen Io er kjent for sine vulkanske formasjoner. Den isdekkede månen Europa har en tynn atmosfære som hovedsakelig er sammensatt av oksygen.

Det jovianske[lower-alpha 5] systemet har blitt utforsket av romsondene Pioneer 10 og Pioneer 11, Voyager 1 og Voyager 2, Ulysses, Cassini, New Horizons og Galileos banesonde. Sonden Juno ankom Jupiter den 5. juli 2016, og vil være aktiv frem til september 2025. Sonden går i polarbane for å studere magnetfeltet. Den har påvist en diffus kjerne og utforsker hvor mye vann det er i atmosfæren.

Sonden Jupiter Icy Moon Explorer ble skutt opp 14. april 2023 og vil være fremme i juli 2031. Den skal primært utforske månene Ganymedes og Callisto. Sonden Europa Clipper er planlagt skutt opp 10. oktober 2024, og vil være fremme 11. april 2030. Sonden skal studere Europa gjennom en serie forbiflyvninger i bane rundt Jupiter. På Europa skal den utforske mulige islagte flytende hav.[11]