Despotatet Arta
Historisk stat From Wikipedia, the free encyclopedia
Historisk stat From Wikipedia, the free encyclopedia
Despotatet Arta (gresk: Δεσποτάτο της Άρτας) var et despotat, et rike som ble styrt av albanske despoter fra 1367 til 1413 da albanske klanledere invaderte den nordlige delen av Despotatet Epirus og etablerte egne statsdannelser i området. I tillegg til Despotatet Arta ble det også etablert et fyrstedømme i Gjirokastër og flere andre små områder.[1][2]
| Despotatet Arta | |||
|---|---|---|---|
| Δεσποτάτο της Άρτας | |||
|
| |||
|
| |||
| Grunnlagt | 1358 (Julian) | ||
| Opphørt | 1416 (Julian) | ||
| Hovedstad | Arta | ||
| Styreform | Autokrati | ||
| Statsoverhode | Despot | ||
| Offisielle språk | Gresk | ||
| Statskirke | Den ortodokse kirke | ||
| Eksisterte | 1367 1416 | ||
Forløper
Despotatet Epirus Etterfølger Despotatet Epirus | |||
Våren 1359 kom det til kamper ved Acheloos i det nordvestre Hellas mellom albanske klanledere og herskeren (despoten) Nikeforos II Orsini i Despotatet Epirus. Albanerne vant slaget og kunne etablere to fyrstedømmer på Epirus’ territorium. De albanske klanlederne hadde støttet Serbia i kampen om Thessalia og tsaren i Serbia Stefan Uroš V garanterte derfor for albanernes sikkerhet og utnevnte en despot til å herske over området ved Arta. Despot-tittelen markerte at herskeren i det albanske riket var underordnet Serbias tsar. Despotatet Arta ble formelt etablert i 1367 med Peter Losha som despot og hadde byen Arta som hovedstad. Da Peter Losha døde i 1374 ble riket slått sammen med fyrstedømmet i Angelokastro (i Aitolia) under den nye albanske despoten Gjin Bua Spata (Johannes Bua Spata) som var tidligere serbisk-kontrollert lokal hersker i Aitolia.
I april 1378 forsøkte stormesteren i Malteserordenen Juan Fernández de Heredia på Rhodos å invadere Arta, men han ble slått og tatt til fange av Gjin Bua Spata. Han ble senere overlevert til osmanene for en klekkelig løsesum. Despoten i Epirus var for anledningen alliert med Arta, men denne alliansen varte ikke lenge.[3]
Despotatet hadde sin største territoriale utstrekning mellom 1374 og 1403 og omfattet området fra Korintbukta til elva Acheron i nord. Det grenset der til Fyrstedømmet Gjirokastër hvor Johannes Zenevisi hersket. Epirus var på denne tiden redusert til bare det østlige området av det opprinnelige riket, rundt hovedstaden Ioannina. Midt i 1370-årene var det åpen konflikt mellom Spata og den epireiske despot Thomas II Preljubović. Spata forsøkte å innta Ioannina i 1375, men mislyktes. Gjin Bua Spata giftet seg med despoten Thomas Preljubović’ søster Helena, men krigen mellom de to fortsatte uforstyrret.
Gjin Bua Spata døde i 1399, og despotatet ble herjet av borgerkrig mellom ulike albanske klanledere og aristokratiske dynastier. Riket ble svekket og var omgitt av fiendtlige makter. Spatas sønnesønn Maurice (Muriki) Spata som kom til makten i 1401 etter noe maktkamp, måtte forholde seg til ikke bare Epirus, men også trusler fra Republikken Venezia, fra den napolitanske grev Carlo I Tocco i Keffalini og ikke minst det ekspanderende osmanske riket som hadde knust det serbiske imperiet – Artas eneste allierte. Etter at despoten Esau de' Buondelmonti i Epirus døde i 1411 ble dette riket – eller det som var igjen av det – overtatt av Carlo I Tocco. I 1412 prøvde Maurice Spata å angripe Ioannina, men mislyktes. I 1415 døde også Maurice Spata, og Carlo Tocco kunne samle seg til et motangrep. Han gikk mot Arta i 1416, og han slo den siste despoten i Arta, Yaqub Spata samme år og kunne annektere Arta.
Byen Arta gjorde seg lite gjeldende i despotatets tid (1358/1367-1416). De albanske klanlederne var for det meste landadel som bodde i fjellområdene og gjorde lite av seg i byen. De omga seg riktignok med bysantinske titler og prøvde å adoptere bysantinske statlige institusjoner, men det er lite som tyder på at ting endret seg i noen grad i byen. Det er lite spor etter arkitektur i perioden. Det så også ut til at den albanske og den greske befolkningen levde fredelig side om side i byen.[4]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
