Det armenske kvarter
From Wikipedia, the free encyclopedia
Det armenske kvarter (Hebraisk: הַרוֹבַע הַאַרְמֶנִי, Ha-Rova ha: arabisk: حارة الأرمن, Harat al-Arman; armensk: Հայոց թաղ, Hayots t'agh[1] er ett av fire kvarterer i Gamlebyen i Jerusalem. Selv om armenere er kristne, er det armenske kvarteret forskjellig fra Det kristne kvarter. Det er også det minste av de fire kvarterene, og har færrest innbyggere.
Kvarteret ligger i den mest sørvestlige delen av Gamlebyen med tilgang via Sionporten og Jaffaporten. Det består av et areal på 0,126 km² (126 dunam), noe som er 14 prosent av Gamlebyen. I 2007 hadde stedet en befolkning på 2 424 innbyggere, noe som 6,55 prosent av Gamlebyen.[2] Et anslag for 2000 ble det beregnet at Det armenske kvarter hadde en befolkning på rundt 1200 innbyggere.[3] I begge tilfeller er det sammenlignbart med Det jødiske kvarter. Det armenske kvarter er adskilt fra Det kristne kvarter med veien David Street (Suq el-Bazaar) og fra Det jødiske kvarter med veien Habad Street (Suq el-Husur).
Den armenske tilstedeværelsen i Jerusalem går tilbake til 300-tallet e.Kr. da Armenia gikk over til kristendommen som en nasjonalreligion og armenske munker bosatte seg i Jerusalem. Av den grunn er den betraktet som den eldste fortsatt eksisterende utvandrede samfunn av armenere utenfor det armenske hjemlandet. Gradvis utviklet kvarteret seg rundt klosteret og Sankt Jakob-katedralen (oppkalt etter apostelen Jakob) — som dominerer kvarteret — og fikk sin moderne utforming i løpet av 1800-tallet. Klosteret huser den armenske apostoliske kirkes patriarkatet Jerusalem, som ble etablert som et patriarkat (bispedømme) på 600-tallet e.Kr. Patriarkat er den faktiske administrator av kvartalet og fungerer som «mini-velferdsstat» for de armenske beboerne. Det armenske samfunnet har vært i nedgang siden midten av 1900-tallet og står i umiddelbar fare for å forsvinne, i henhold til lingvisten Bert Vaux, tidligere redaktør av Annual of Armenian Linguistics.[4]