Det lange parlamentet
From Wikipedia, the free encyclopedia
Den lange parlamentet ble opprettet den 3. november 1640,[1] som en følge av biskopenes krig. Det fikk sitt navn, delvis fra det foregående korte parlament, og delvis fra det faktum at gjennom en lov i parlamentet kunne parlamentet ikke bli oppløst uten at parlamentsmedlemmene var enig i dette.[2] Og disse medlemmene godkjente ikke dets oppløsning før etter den engelske borgerkrigen og ved slutten av interregnum i 1659.[3] Det lange parlamentet satt fra 1640 og fram til 1648 da det ble utrensket med makt av New Model Army av de som ikke støttet hærens anliggender. I kaoset som fulgte Oliver Cromwells død i 1658 tillot general George Monck parlamentsmedlemmene som var blitt utestengt å ta tilbake sine seter slik at de kunne vedta de nødvendige vedtakene som tillot restaurasjonen (gjeninnføringen av monarkiet) og oppløse det lange parlamentet. Det klargjorde vegen for et nytt parlament kunne velges, kjent som det konvensjonelle parlament (engelsk: Convention Parliament).