Det liberale parti (Storbritannia)
From Wikipedia, the free encyclopedia
Det liberale parti (engelsk: The Liberal Party) var et politisk parti som på 1800-tallet og frem til 1922 var sammen med Det konservative parti det ene av de to store partiene i Storbritannia.[1] Partiet oppsto fra en allianse mellom whiggene og frihandelsfraksjonen peelitterne og den løse parlamentariske grupperingen karakterisert som de radikale. Disse grupperingene var sympatisk innstilt til idealene til den amerikanske og franske revolusjon i 1850-årene. Ved slutten av 1800-tallet hadde Det liberale partiet dannet fire regjeringer under William Gladstone.[2] Til tross for at det delte seg over stridsemnene som irske selvstryre (Home Rule), kom partiet tilbake i 1906 med en overveldende valgseier. Det britiske arbeiderpartiet (Labour) overtok deretter Det liberale partiets rolle som den fremste motstander av de konservative.
Det liberale parti | |||
---|---|---|---|
Land | Storbritannia | ||
Grunnlagt | 1859 | ||
Nedlagt | 1988 | ||
Forgjenger | Whig | ||
Etterfølger | Liberaldemokratene, Det liberale parti | ||
Ideologi | Klassisk liberalisme (1859–1894) sosialliberalisme (1894–1988) | ||
Politisk posisjon | Sentrum | ||
De liberale gikk i 1988 sammen med sosialdemokratene og dannet det moderne partiet Liberaldemokratene. En mindre gruppe i det liberale partiet motsatte seg partisammenslutningen og grunnla et nytt parti som overtok navnet «Liberal Party». Dette partiet har imidlertid fått marginal oppslutning.
Fremstående intellektuelle assosiert med Det liberale partiet er blant annet filosofen John Stuart Mill, økonomen John Maynard Keynes, og samfunnsreformatoreren William Beveridge.