Det palmyrenske riket
From Wikipedia, the free encyclopedia
Det palmyrenske riket (260–273) var en utbryterstat fra Romerriket under krisen på 200-tallet. Det besto på sitt meste av de romerske provinsene Syria, Palestina, deler av Anatolia og Egypt.
Det palmyrenske riket ble styrt av dronning Zenobia på vegne av sin lille sønn Vaballathus. Hovedstaden i det kortvarige riket var byen Palmyra, som ligger ca 215 km nordøst for Damaskus i dagens Syria.