Dionysiske mysterier
From Wikipedia, the free encyclopedia
Dionysiske mysterier var en rituell feiring og en mysteriereligion i antikkens Hellas og senere i Roma, knyttet til vinguden Dionysos. Den hadde antagelig røtter i ritualer som ble praktisert på det minoiske Kreta mellom 3000 og 100 f.Kr.
Kulten innebar en innvielse til sanselighet og dyrking av vin og livsglede, men var også knyttet til jordbruk og grøde generelt. Antagelig hadde kulten både en åpen del, knyttet til de årlige Dionysiafestivalene, og en lukket del, for de få innviede. Kulten tilbød en hemmelig kunnskap om livet etter døden. En forestilling av at det fantes en guddommelig gnist i menneskene som måtte frigjøres, og få kontakt med opphavet.
Ritualene involverte bruk av beruselse og andre transeframbringende teknikker som dans og musikk for å fjerne hemmende og sosiale restriksjoner. Det innebar også en midlertidig frigjøring av de som var marginaliserte i det greske samfunn, som kvinner, slaver og utlendinger. I mysterienes siste faser endret vektleggingen fra ktonisk, underjordisk orientering til en transcendent, oversanselig, og mystisk hvor Dionysos endret vesen tilsvarende (som tilsvarende med kulten rundt indiske Shiva). I sitt vesen var det en mysteriereligion reservert de innvidde, og mange aspekter av den dionysiske kulten har forblitt ukjent og gikk tapt i nedgangen for den gresk-romersk polyteistiske religiøsitet. Tradisjonen med å drikke vin som symbol på guddommens blod lever dog videre i den kristne nattverden.[1] Kunnskap om mysteriene er således avledet fra beskrivelser, bilder og krysskulturelle studier, og blant annet Evripides' drama Bakkantinnene som betydningsfull kilde til kunnskap om Dionysoskulten.