Dorothe Engelbretsdatter
norsk poet / From Wikipedia, the free encyclopedia
Dorothe Engelbretsdatter (1634–1716) fra Bergen var den første kjente kvinnelige forfatteren i Norge. Hun skrev salmer, leilighetsdikt og rimbrev. I Norsk Salmebok (1985) var to av hennes salmer tatt med: «Dagen viker og går bort» fra 1678 og «Når verden med sin glede sviker» fra 1681. Bare den første av disse to er med i Norsk salmebok 2013.
Dorothe Engelbretsdatter | |||
---|---|---|---|
Født | 16. jan. 1634[1] Bergen | ||
Død | 19. feb. 1716[2][1] (82 år) Bergen | ||
Beskjeftigelse | Lyriker, skribent | ||
Ektefelle | Ambrosius Hardenbeck (1652–)[3] | ||
Søsken | Ananias Engelbrechtsøn Wrangel | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Språk | Norsk[4] | ||
Sjanger | Salme | ||
Dorothe Engelbretsdatter regnes som den første norske forfatter som fikk «diktergasje»,[5] og blant de første som hadde forfatterskapet som yrke. Det hjalp at hun i 1682 fikk kongelig privilegium («copyright») i ti år med enerett til å å utgi sin egen diktning, forlenget med nye ti år fra 1692.[6] I tillegg hadde kongen innvilget henne livsvarig skattefritak da hun ble enke i 1684.[7] Forfatterskapet ble verdsatt både i Danmark og Norge,[8] og Dorothe ble omtalt som «den ellevte muse» (Sapfo var den tiende).[9]