Bergen
by i Vestland, Norge / From Wikipedia, the free encyclopedia
Bergen er en by og kommune i Vestland og et tidligere fylke (til 1972) på Norges vestkyst, omgitt av «De syv fjell», og omtalt som «Vestlandets hovedstad». Etter tradisjonen ble Bergen grunnlagt av Olav Kyrre i 1070 med navnet Bjørgvin, som betyr «den grønne engen mellom fjellene».
Bergen | |||
---|---|---|---|
Land | Norge | ||
Fylke | Vestland | ||
Status | kommune | ||
Innbyggernavn | Bergenser/bergensar | ||
Grunnlagt | 1070 (Julian) | ||
Adm. senter | Bergen | ||
Postnummer | 5003–5098 | ||
Areal – Totalt – Land – Vann | 464,71 km²[1] 444,99 km²[2] 19,72 km²[2] | ||
Befolkning | 291 189 kommunen (3. kvartal 2023) 500 000 StorBergen (2023) | ||
Bef.tetthet | 650,19 innb./km² | ||
Høyde o.h. | 5 meter | ||
Kommunenr. | 4601 | ||
Høyeste topp | Gullfjellet (987,4 moh.)[3] | ||
Nettside | nettside | ||
Politikk | |||
Ordfører | Marit Warncke (H) (2023) | ||
Varaordfører | Thomas Flesland (Sp) (2023) | ||
Byrådsleder | Christine B. Meyer (H) | ||
Byrådspartier | Frp, H og Sp | ||
Bergen 60°23′33″N 5°19′24″Ø | |||
Bergen er en handels- og sjøfartsby, og var Norges hovedstad i landets storhetstid, i ettertiden omtalt som Norgesveldet. Bergen ble sete for Gulatinget fra år 1300. Fra ca. 1360 hadde Hansaforbundet et av sine hovedkontorer i Bergen, en handelsvirksomhet som ble videreført på Bryggen helt til 1899. Bergen var sete for Bergenhus len og senere Bergen stiftamt. Bergen by ble eget fylke (amt) i 1831 og innlemmet i Hordaland fylke i 1972. Bergen var Nordens største by frem til 1600-tallet og Norges største by til innpå 1830-årene, og har siden vært Norges nest største by.
Bergen kommune hadde 291 940 innbyggere 31. desember 2023. Bergen tettsted hadde 259 958 innbyggere pr. 6. oktober 2020. Dette var en økning på 2 871 innbyggere siden 2019.[4] Storbyregionen Bergen og omland hadde i 2023 414 863 innbyggere.
Bergen er residensby for en rekke tunge aktører og institusjoner innen kultur, finans, helse, forskning og utdanning. Byen er sete for Vestland fylkeskommune, Gulating lagdømme og Bjørgvin bispedømme. Av nasjonale statlige virksomheter er Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet, Konkurransetilsynet, Skipsregistrene og Sjøforsvarets hovedbase lokalisert i Bergen.
Bergen er sentrum for marine, maritime og petroleumsrelaterte forskningsmiljøer og næringsklynger som er blant de mest komplette og avanserte i verden. Bergen har et sterkt og allsidig næringsliv også innen særlig bank og forsikring, bygg og anlegg, handel og tjenesteyting, høyteknologi, massemedier, næringsmiddelindustri, reiseliv og transport. Bergen har en av Nordens mest trafikkerte flyplasser og en av Europas største og travleste havner[5], og er utgangspunktet for Hurtigruten og Bergensbanen.
Bryggen i Bergen står oppført på UNESCOs verdensarvsliste og minner om byens historiske tilknytning til Hansaforbundet. Bergens byvåpen med en tretårnet borg i sølv stående på syv fjell i gull bygger på byens gamle segl, som regnes som Norges eldste. Bergens bysang heter «Udsigter fra Ulrikken».
Byens navn kan ha sitt opphav i en urnordisk form Bergawinjó, hvor det første leddet betyr berg eller fjell, og siste ledd vin er det gamle navnet på beitemark eller england. Dette har enten vært navnet på en gård som kan ha ligget på den skrånende sletten under Ulriken, eller det er et eldre navn på gården Hǫfuðit, som på 1300-tallet lå nordøst for Rothaugen.[6] Ifølge Bernt Lorentzen lå Hǫfuðit på Rothaugen.[7]
I norsk skrifttradisjon på 1200- og 1300-tallet ble bynavnet gjerne skrevet Biorgvin og senere formene Bjargvin, Bjærgvin, Bergvin[6] og med latinisert skrivemåte Biargina, Berginum, Bergæ (Bergensis i adjektivform). På 1300-tallet ble trolig også formen Bergon brukt i lokal uttale. Skrivemåten Berghon finnes i et brev fra 1404.[8] Formene Berwen, Berwen, Beren og Bern finnes også i skriftlige kilder fra middelalderen. Gårdsnavnet Børve i Hardanger har trolig samme opphav og Børve ble tidligere skrevet Berven.[9] I et par originalbrev fra 1349 finnes også formen Biørgvin og i en avskrift fra 1343 Biørvin. Mot slutten av 1300-tallet opptrer i Norge skrivemåtene Bervin, Bergin og Berven, som innen utgangen av middelalderen var blitt forenklet til den nåværende formen Bergen, som var vanlig form i eldre engelsk og tysk, men som trolig også motsvarer utbredt og eldre norsk uttale.[trenger referanse] Ifølge Gustav Indrebø ble overgang til formen Bergen forsterket av at tyske kjøpmenn forvekslet Bergvin med navnet Bergen som var kjent fra tyskspråklig område. Det latinske adjektivet Bergensis kan ha tilskyndet overgang til Bergen. Hanseatene skrev Bergen fra tidlig på 1300-tallet.[8] I noen dialekter på Vestlandet ble formen Beren eller Bern brukt også etter middelalderen ifølge Jakob Naadeland.[10]
Formen Bjørgvin vinner et visst innpass i norske skrifter fra begynnelsen av 1700-tallet, og fra 1860-årene ble det brukt av vestlandske landsmålsmenn som navn på byen. I 1918 ble Bjørgvin offisielt fastsatt som administrativt navn på Bjørgvin bispedømme og i 1920- og 30-årene ble det fra målfolk aksjonert for å innføre formen Bjørgvin, men dette møtte motstand fra et stort flertall av innbyggerne. Riksmålsforeningen samlet i 18. juni 1929 25.000 innbyggere til protestmøte på Festplassen, noe som til da var det største folkemøtet i byens historie.[6]
På grunn av handel med tørrfisk har Bergen vært en viktig by for Nord-Norge. På nordsamisk kalles byen Birgon, på lulesamisk Biergun, på pitesamisk Bergun, og på kvensk Peruna.[11][12][13]
Blant omreisende romanifolk har byen vært kjent som Bærna-fåron.[14] Navnet betyr "Bern-byen", som ble brukt om Bergen i en del vestlandske dialekter.
Beliggenhet
Bergen ligger på Bergenshalvøyen i Midthordland, som sammen med Nordhordland utgjør regionen Bergen og omland i Vestland fylke. Kommunen har sjøgrenser mot Austevoll, Øygarden, Askøy, Alver og Osterøy, og landgrenser mot Vaksdal, Samnanger og Bjørnafjorden. Kommunen strekker seg 34 km fra Tellevik fort ved Hordvik i nord til Korsneset fort ved Krokeide i syd, og 25 km fra Trengereid i øst til Drotningsvik i vest. Bykjernen ligger omtrent midt i kommunen, ved Byfjorden i Bergensdalens nordlige del.
Avstandstabell fra Bergen sentrum:[15][16]
Sted | Luftlinje km. | Bilvei km. | Reisetid | Kommentar |
---|---|---|---|---|
Askøy | 6 | 15 | 19 min. | 13 min. med hurtigbåt |
Arna | 8 | 28 | 30 min. | 7 min. med tog |
Straume | 12 | 15 | 19 min. | |
Bergen lufthavn, Flesland | 13 | 18 | 23 min. | 45 min. med bybane |
Knarvik | 17 | 29 | 31 min. | 22 min. med hurtigbåt |
Osøyro | 24 | 30 | 31 min. | |
Norheimsund | 45 | 78 | 1 time 18 min. | |
Vossevangen | 65 | 103 | 1 time 37 min. | 1 time 15 min. med tog |
Leirvik | 69 | 82 | 2 timer 11 min. | 1 bilferge |
Odda | 76 | 135 | 2 timer 49 min. | 1 bilferge |
Haugesund | 109 | 137 | 2 timer 59 min. | 1 bilferge |
Førde | 121 | 176 | 3 timer 14 min. | 1 bilferge |
Sogndalsfjøra | 134 | 238 | 4 timer 4 min. | 1 bilferge |
Florø | 135 | 231 | 4 timer 2 min. | 1 bilferge |
Stavanger | 160 | 208 | 4 timer 34 min. | 2 bilferger |
Nordfjordeid | 172 | 277 | 5 timer 9 min. | 2 bilferger |
Ålesund | 235 | 421 | 7 timer 30 min. | 2 bilferger |
Kristiansand | 292 | 433 | 7 timer 43 min. | 2 bilferger |
Oslo | 304 | 464 | 7 timer 14 min. | ca. 7 timer med tog |
Trondheim | 429 | 660 | 9 timer 49 min. |
Areal og landformer
Landskapet er svært kupert med lite sammenhengende lavland, og både bykjernen og bydelene er omgitt av fjell og sjø. 50 % av arealet ligger høyere enn 160 meter over havet. 40 % av arealet er dekket av skog, 23,3 % av tettbebyggelse, 4,4 % av ferskvann og 3,5 % av dyrket mark. Kommunens høyeste punkt er Gullfjelltoppen 987 moh. på grensen mot Samnanger i øst.[3] Berggrunnen består for det meste av kaledonske skyvedekker med prekambriske bergarter og enkelte skyvedekker med kambrosilurske grønnsteiner.[17]
Kommunearealet kan grovt inndeles på følgende måte: I øst ligger fjellmassivet Gullfjellet. Vest for dette ligger Arnadalen, og vest for Arnadalen ligger de østlige Byfjellene, som strekker seg fra halvøyen Åsane i nord til Fana i syd. Vest for disse ligger Bergensdalen, og vest for denne igjen ligger de vestlige byfjellene. Alle disse formasjonene er orientert i nordvestlig retning. I Bergensdalens sydlige del ligger Nordåsvannet, som er forbundet med Sælenvannet og med Grimstadfjorden i vest. Nord for Grimstadfjorden ligger områdene Fyllingsdalen og Loddefjord, avgrenset av de vestlige byfjellene i øst, av Raunefjorden i vest, og av Byfjorden i nord. Syd for Grimstadfjorden ligger Ytrebygda som avgrenses av Fanafjorden i syd, og øst for denne ligger Kalandsvannet. Mellom Fanafjorden og Lysefjorden lenger syd ligger Fanafjellet, alle i øst-vestlig retning. Byens sentrum ligger i den nordvestlige enden av Bergensdalen, ved Byfjorden og fjordarmene Vågen og Puddefjorden, nord for Store Lungegårdsvannet. Kommunen har kystlinje fra nordøst til sydvest, og landegrenser kun i sydøst.
De syv fjell
Byfjellene i Bergen er mange, men benevnelsen De syv fjell omfatter følgende:
- Sandviksfjellet – 417 moh.
- Fløyfjellet – 400 moh.
- Rundemanen – 568 moh.
- Ulriken – 643 moh.
- Løvstakken – 477 moh.
- Damsgårdsfjellet – 317 moh.
- Lyderhorn – 396 moh.
Bergen Turlag arrangerer årlig en 7-fjellstur for dem som vil bestige alle de syv fjellene, og samtidig en kortere 4-fjellstur for dem som nøyer seg med Ulriken, Rundemanen, Fløyfjellet og Sandviksfjellet.
Klima
Bergen har et mildt og fuktig kystklima preget av forholdsvis små temperaturendringer gjennom året. Årsmiddeltemperaturen på 7,7 °C er en av de høyeste i Norge. På grunn av beliggenheten mellom kysten og byfjellene har Bergen i gjennomsnitt 213 døgn med registrert nedbør årlig, hvilket kvalifiserer til en 22.-plass blant 357 undersøkte europeiske storbyer.[18][19] Den 21. januar 2007 ble det satt ny nedbørsrekord; da hadde det blitt registrert nedbør i 84 døgn i trekk. Den gamle rekorden fra 1975 var på 59 døgn.[20] Gjennomsnittlig årlig nedbørsmengde er 2 250 mm. Til sammenligning er Brekke i Gulen kommune våtest av værstasjonene i Norge, med 3 575 mm nedbør pr. år i normalperioden 1961-90.
Bergen fikk i august 2015 sin første offisielle målestasjon for solinnstråling. Den ligger ved ved Langevannet, ikke langt fra rullebanen på Bergen lufthavn, Flesland. Stasjonen hadde i årene 2016 til 2022 i gjennomsnitt 1594 soltimer, ifølge seklima.met.no. Mai var den solrikeste med 256 timer, juni og april 221, juli 205, august 189, september 132, mars 117, oktober 90, februar 68, november 42, januar 32 og desember 20.
|
Temperaturnivået har tendert til å være noe høyere de senere år. For 1991 til 2014 har middeltemperaturene for henholdsvis januar og juli økt til henholdsvis 2,5 °C og 15,6 °C. Høyeste temperatur i oktober måned ble målt den 11. oktober 2018, da gradestokken viste 23,8 °C.[21] Høyeste temperatur i juli måned ble målt den 26. juli 2019, da temperaturen kom opp i 33,4 °C.[22]
Bergens tidligste utvikling
Byen vokste frem rundt Bryggen i Vågsbunnen, og den eldste delen av byen lå mellom Mariakirken i nord og Korskirken i syd. Bergen fikk Magnus Lagabøtes bylov i 1276 og der ble jurisdiksjonsområdet for første gang definert. Byens grense over land gikk i nord ved Storemølleelven, mot øst over Rundemannen og ned til Svartediket og mot syd over Fløen ned til Store Lungegårdsvann. Over sjø gikk grensen mot syd videre gjennom Strømmen og Puddefjorden, mot vest rundt Sydnes og Nordnes til Nordnespynten og i rett synslinje tilbake til Storemølleelven, slik at Kristiansholm lå innenfor bygrensen. At grenselinjen gikk fra Svartediket til Store Lungegårdsvann, tyder på at kongsgården Alrekstad lå utenfor byens jurisdiksjon.
Byterritoriet ble kraftig beskåret ved makeskiftet mellom kronen og Erik Rosenkrantz etter bybrannen 1561. Det ble besluttet å anlegge en allmenning som branngate mot Nordnes, hvilket medførte at Erik Rosenkrantz måtte avgi sin lysthage til det som ble Murallmenning, og til vederlag fikk han området mellom Storemølleelven og Mulelven, et område byen først fikk tilbake ved byen første utvidelse i 1877. I folketellingen 1769 hadde byen 13735 innbyggere, hvilket var nesten det dobbelte av samtidens Christiania. Ved grensereguleringen i 1789 ble Korskirkens landsogn i nord og Domkirkens landsogn i syd skilt ut fra byen, slik at denne omfattet kun datidens bymessige bosetning. Dette var bare deler av det som i dag er Bergen sentrum, og omfattet strøkene Ladegården, Skuteviken, Bergenhus, Bryggen, Stølen, Eidemarken, Skansen, Fjellet, Marken, Vågsbunnen, Sentrum, Strandsiden, Nordnes, Verftet, Nøstet, Engen og Sydnes, et landareal som i dag utgjør 2,91 km², men som den gang var mindre fordi utfyllinger i sjøen er blitt gjort senere. Byen hadde 18 127 innbyggere i 1801 og 34 388 innbyggere i 1877, den ble forbigått av Christiania som Norges største by i 1830-årene. I 1840-årene var omkring halvparten av Christianias befolkning knyttet til funksjonen som hovedstad, inkludert de mange byggearbeidene som hovedstadsfunksjonen medførte.[23]
Bergen ble et eget amt i 1831 og fylke fra 1919, men det var felles amtmann med Søndre Bergenhus amt frem til 1907.
Byutvidelsen i 1877
1. januar 1877 ble Bergen landsogn (Her inngikk Domkirkens og Korskirkens landsogn, utskilt fra Bergen i 1789) med strøkene Møhlenpris, Nygård, Kalfaret, Sandviken og Ytre Sandviken innlemmet i Bergen, med et landareal på 4,74 km² og 4875 innbyggere. Byutvidelsen medførte at kommunens landareal økte til 7,65 km², og folketallet økte til 39 263. Utbyggingen av de nye strøkene i årene som fulgte, bidro til at folketallet steg. I 1910 hadde byen 76 867 innbyggere.
Byutvidelsen i 1915
1. juli 1915 ble Årstad kommune med strøkene Årstad, Kronstad, Landås, Slettebakken, Fridalen og Solheim innlemmet i Bergen, med et landareal på 6,58 km² og 7463 innbyggere. Bakgrunnen for byutvidelsen var at utflyttede bergensere i urbaniserte deler av Årstad lenge hadde ønsket å tilhøre Bergen, og at byen trengte byggeland. Ved innlemmelsen hadde Bergen kommune omfattende reguleringsplaner for utbygging av hele Årstad, og kjøpte opp grunn etter hvert som arbeidet skred frem. Kommunen motsatte seg forslag fra stiftsamtmannen om å nøye seg med nordlige deler av Årstad og isteden legge til allerede urbaniserte deler av Laksevåg. (Resten av Årstad skulle eventuelt legges til Fana).
Byutvidelsen i 1921
1. juli 1921 ble Gyldenpris avstått fra Laksevåg til Bergen, med et landareal på 0,27 km² og 1734 innbyggere. Bergen kommune kjøpte eiendommene Gyldenpris og Stranden i 1912, og planla utbygging av næringsområder på stedet. Isteden ble det anlagt barakker for hjemløse etter Bergensbrannen 1916, noe som førte til at området måtte innlemmes i Bergen. Bergen motsatte seg fortsatt innlemmelse av øvrige deler av Laksevåg, til tross for at Laksevåg kommune lenge hadde anmodet om dette.
Gyldenpris og Årstad hadde til sammen 10 525 innbyggere i 1915. I 1955 var dette tallet økt til cirka 45 000 innbyggere. Bergen hadde da totalt 112 517 innbyggere og et samlet landareal på 14,50 km², utenom de deler av byfjellene som hørte til byen (fjellene utgjorde 22,61 km²). Plassmangelen og arealbehovet var igjen prekært.
Byutvidelsen i 1955
12. august 1955 ble Fyllingsdalen (utenom Bønes) solgt av Fana kommune til Bergen, med et landareal på 11,40 km² og 1590 innbyggere. Puddefjordsbroen mellom Møhlenpris og Gyldenpris ble åpnet i 1956, og Løvstakktunnelen mellom Gyldenpris og Fyllingsdalen ble åpnet i 1968. Det ble anlagt en moderne drabantby i dalen, som hadde 18 539 innbyggere 1. januar 2010.
Utbyggingen av Fyllingsdalen viste seg å være utilstrekkelig. Byens vekst i årene mellom 1951 og 1971 skjedde nesten utelukkende utenfor bygrensene, i nabokommunene Åsane, Fana og Laksevåg, og i mindre grad Arna. Her økte folketallet i perioden med hele 45 537 personer, mens det innenfor bygrensen kun økte med 441 personer. Byen led av akutt plassmangel og boligmangel, manglende sanitære forhold og tendenser til forslumming, som ble forverret av den sterkt økende biltrafikken som pendlingen fra den voksende befolkningen i omlandskommunene medførte.
Byutvidelsen i 1972
1. januar 1972 ble disse fire kommunene i sin helhet innlemmet i Bergen, og samtidig ble Bergen innlemmet i Hordaland fylke. Ved kommunesammenslåingen hadde Bergen by 111 925 innbyggere, Arna 11 766, Åsane 19 205, Laksevåg 24 672, og Fana 44 402 innbyggere. Den nye storkommunen fikk 211 970 innbyggere, og et landareal på 445,13 km². Selv om store deler riktignok er fjellområder, er kontrasten til de opprinnelige 2,91 km² som utgjorde kommunens utbredelse hundre år tidligere enorm.
I årene som fulgte gikk folketallet drastisk ned i sentrumsområdene, der det ble gjennomført omfattende saneringsarbeid og oppgradering av bygningsmassens standard. Til gjengjeld økte folketallet sterkt i de nye bydelene, der det ble gjennomført massiv utbygging. Unntaket er Arna, som har hatt stagnasjon helt siden innlemmelsen i Bergen. Utviklingen de ti siste årene er at veksten i de nyere bydelene med unntak for Fana (og Ytrebygda som er utskilt fra denne) er avtagende, mens den øker i de eldre bydelene og i omlandskommunene.
Sammenligner man det som var Bergen kommune i 1954 (før innlemmelsen av Fyllingsdalen) og det samme området i 2016, er folketallet redusert med 38 455 personer, fra 112 982 innbyggere i 1954 til 74 527 i 2016 (fordelt på Bergenhus bydel 41775, Laksevåg bydel 164 og Årstad bydel 32 588). Til sammenligning har det som var Fana kommune i 1954 økt folketallet med 81 120 personer, fra 26 042 i 1954 til 107 162 i 2016 (fordelt på Fana bydel 41 975, Fyllingsdalen bydel 29 493, Ytrebygda bydel 27 619 og Årstad bydel 8075).
Folketallet i det som var Bergen by før kommunesammenslåingen i 1972 var 1. januar 2016 fortsatt 18 253 færre enn i 1972, til tross for utbyggingen av Fyllingsdalen. I Arna var folketallet bare økt med 1992 personer, i det opprinnelige Fana har folketallet derimot økt med 43 615 personer, i Åsane med 21 774 personer, og i Laksevåg med 15 184 personer siden kommunesammenslåingen i 1972. Totalt har kommunens folketall økt med 65 421 innbyggere fra sammenslåingen 1. januar 1972 til 1. januar 2016.
Samtidig har folketallet i de nærmeste omlandskommunene Askøy, Fjell, Sund, Øygarden, Meland, Lindås og Os økt med 61 572 personer. Folketallet i Bergen og disse syv kommunene til sammen har økt med 126 993 personer, fra 258 636 i 1972 til 385 629 i 2016.[25][26] Bergen har dermed gått fra å ha vært en ekstremt kompakt by til å bli en by som er spredt ut over et stort område.
Nabokommuner sa nei til ny byutvidelse
I forbindelse med kommunereformen kom Bergen i 2016 til enighet med sine nordøstlige kommunenaboer, Osterøy, Samnanger og Vaksdal, om en intensjonsavtale om sammenslåing fra 1. januar 2020. Kommunestyrene i de tre kommunene avviste sammenslåing høsten 2016. Kommunen skulle hete Bergen. Det skulle etableres en ny bydel Oster bestående av kommunene Vaksdal, Osterøy og Samnanger, samt Arna bydel i Bergen. Denne bydelen skulle ha nynorsk som skriftspråk, selv om 74 prosent av grunnskoleelevene i Arna har bokmål som målform.[27] Resten av kommunen skulle forbli språknøytral.
Fra Bergens ståsted ville byutvidelsen få relativt lite å si for folketallet, ettersom det bare ville medføre 5 prosent befolkningsøkning ved en kommuneutvidelse. Det ville imidlertid bety en stor økning av arealet, som ville øke til det firedobbelte, fra 464 til 1704 km².
Hadde kommunesammenslåingen funnet sted, vil det si at de to delene av gamle Haus kommune på hver sin side av Sørfjorden, som ble delt mellom nye Arna og Osterøy kommuner i 1964, blitt gjenforent. Det samme gjaldt de to delene av tidligere Bruvik kommune på hver sin side av Veafjorden, som også ble delt mellom nye Vaksdal og Osterøy kommuner i 1964. Arna ble som kjent innlemmet i Bergen kommune i 1972. I en folkeavstemning i Arna i 1980 stemte 80 prosent for å bli en selvstendig kommune igjen, men dette ble overstyrt av Stortinget.
Innlemmede kommuner
Gjennom tidene har Bergen en i norsk kommunehistorikk nærmest uovertruffen appetitt på nabokommuner, hvilket har fra den første kommuneinnlemmelsen i 1877 til dags dato medført at seks tidligere selvstendige kommuner nå er del av Bergen kommune. I kronologisk rekkefølge er de historiske kommunesammenslåingene angitt:
Kommune | Folketall 2015 | % | Landareal km² | % | Innlemmet år | Opprettet |
---|---|---|---|---|---|---|
Bergen | 19 858 | 7,3 | 2,77 | 0,6 | ||
Bergen landdistrikt | 18 345 | 6,7 | 10,82 | 2,4 | 1877 | (1561) Landsogn i 1837 |
Årstad | 33 755 | 12,3 | 23,13 | 5,2 | 1915 | (1749) Herred i 1837 |
Laksevåg | 41 472 | 15,2 | 30,17 | 6,8 | 19211 og 1972 | Utskilt fra Askøy herred i 1918 |
Fana | 106 163 | 38,8 | 209,99 | 47,1 | 19552 og 1972 | Herred i 1837 |
Arna | 13 662 | 5,0 | 99,71 | 22,4 | 1972 | Utskilt fra Haus herred i 1964 |
Åsane | 40 577 | 14,8 | 68,82 | 15,5 | 1972 | Utskilt fra Hamre herred i 1904 (1914, 1938) |
1Gyldenpris i 1921, resten i 1972. 2Fyllingsdalen utenom Bønes i 1955, resten i 1972. Merk: Ikke alle grunnkretser følger de gamle kommunegrensene helt nøyaktig, så et lite avvik må påregnes.
Se også artikkelen Grunnkretser i Bergen kommune for en detaljert oversikt over grunnkretser, delområder, levekårsoner, bydeler, areal, folketall, tidligere kommunetilhørighet osv.
Historiske folketall
- Bergen hadde 34 388 innbyggere ved folketellingen i 1876 (før innlemmelsen av Bergen landdistrikt), det samme området hadde 19 858 innbyggere i 2015.[28]
- Bergen med Bergen landdistrikt hadde 76 867 innbyggere ved folketellingen i 1910 (før innlemmelsen av Årstad), det samme området hadde 38 203 innbyggere i 2015.[29]
- Bergen med Bergen landdistrikt, Årstad og Gyldenpris hadde 112 845 innbyggere ved folketellingen i 1950 (før innlemmelsen av deler av Fyllingsdalen), det samme området hadde 73 692 innbyggere i 2015.[30]
- Bergen med Bergen landdistrikt, Årstad, Gyldenpris og de innlemmede deler av Fyllingsdalen fra 1955 hadde 112 734 innbyggere ved folketellingen i 1970 (før innlemmelsen av Arna, Fana, Laksevåg og Åsane), det samme området hadde 92 707 innbyggere i 2015.[31]
- 66 prosent av Bergens befolkning bor per 2015 i områder som ble innlemmet i kommunen i 1972, 34 prosent bor i de eldre bydelene fra før 1972.
Bydeler
Bergen er delt inn i åtte administrative bydeler. Bydelenes folketall angitt per 1. januar og areal.[32][33]
Bydel | Folketall 1980 | Folketall 1990 | Folketall 2001 | Folketall 2010 | Folketall 2020 | Andel % | Areal km² | Andel % |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Arna | 11 561 | 11 420 | 12 036 | 12 546 | 13 820 | 4,9 | 99,71 | 22,4 |
Bergenhus | 35 532 | 29 850 | 32 097 | 37 851 | 42 790 | 15,1 | 25,41 | 5,7 |
Fana | 25 050 | 27 163 | 32 393 | 37 821 | 43 139 | 15,2 | 150,99 | 33,9 |
Fyllingsdalen | 24 511 | 27 032 | 28 383 | 28 760 | 30 071 | 10,6 | 17,94 | 4,0 |
Laksevåg | 33 205 | 32 312 | 35 505 | 37 857 | 40 409 | 14,2 | 29,96 | 6,7 |
Ytrebygda | 9 675 | 15 441 | 20 733 | 25 326 | 29 279 | 10,3 | 38,45 | 8,6 |
Årstad | 36 504 | 33 129 | 33 919 | 36 843 | 42 223 | 14,9 | 14,11 | 3,2 |
Åsane | 30 676 | 35 194 | 37 571 | 39 186 | 41 629 | 14,7 | 68,82 | 15,2 |
Ikke oppgitt | 960 | 1403 | 352 | 410 | 569 | 0,2 | ||
Totalt | 207 674 | 212 944 | 232 989 | 256 600 | 283 929 | 100 | 445,39 | 100 |
I 1973 ble kommunen inndelt i 20 bydeler med egne bydelsutvalg. Tallet ble redusert til 12 bydeler i 1988, og fra 1. januar 2000 har nåværende inndeling i åtte bydeler vært gjeldende. Bydelsutvalgenes rolle har vært gjenstand for debatt, forsøk og endringer gjennom årene, og bydelsstyrene ble avviklet fra 1. januar 2011.
De nåværende bydelene har hovedsakelig sine røtter i de tidligere kommunene som ble innlemmet i tidens løp. To av bydelene, Arna og Åsane, har identiske grenser med de tidligere kommunene med samme navn. Det samme gjelder nesten for Laksevåg, men med unntak av Gyldenpris som ble overført til Bergen i 1921 og nå er delt mellom Laksevåg bydel og Årstad bydel, og Samdalen og Tjønnen som tilhørte Fana før 1955 og nå er tillagt Laksevåg bydel.
Bergenhus omfatter Bergen by før 1915, samt de nordligste delene av Årstad kommune (strøket Årstad). Bydelen Årstad omfatter resten av gamle Årstad kommune som ble innlemmet i 1915, og områdene Minde, Fantoft og deler av Nattland som opprinnelig hørte til Fana kommune. Bydelen Ytrebygda hørte også opprinnelig til Fana. Bydelen Fyllingsdalen som ble kjøpt fra Fana i 1955, er utvidet med området Bønes som opprinnelig tilhørte Fana. Fana bydel av i dag omfatter resterende deler av gamle Fana kommune.
Tettsteder
Ifølge SSB ligger det syv tettsteder i Bergen kommune – rangert etter innbyggertall 1. januar 2023:[34]
- Bergen – 269 548. Ligger i samtlige bydeler unntatt Arna.
- Arna – 9 895. Ligger i bydelen Arna.
- Espeland − 2 535. Ligger i bydelen Arna.
- Søvik – 1 599. Ligger i Bjørnafjorden kommune (1 244) og strekker seg inn i bydelen Fana i Bergen (355).
- Krokeide – 368. Ligger i bydelen Fana.
- Flesland – 341. Ligger i bydelen Ytrebygda.
- Hordnes – 344. Ligger i bydelen Fana.
Største forsteder utenfor kommunens grenser – tettstedets folketall 1. januar 2023:
- Askøy kommune: Askøy tettsted – 24 280.
- Bjørnafjorden kommune: Osøyro – 14 621, Søfteland – 2 189, Søre Øyane – 1 094.
- Øygarden kommune: Straume – 12 194, Ågotnes – 3 643, Torsteinsvik – 1 839, Knappskog – 1 612.
- Alver kommune: Knarvik – 6 590, Frekhaug – 3 419, Lindås – 1 399, Manger – 1 141, Leknes − 1 166.
- Austevoll kommune: Storebø – 1 676.
- Osterøy kommune: Valestrandsfossen – 1 382.
- Vaksdal kommune: Dale – 1 144, Vaksdal – 959.
- Samnanger kommune: Haga – 1 066.