Egbert av Wessex
From Wikipedia, the free encyclopedia
Egbert (født 771/775, død 839), også omtalt som Ecgberht, Ecgbert, eller Ecgbriht, var konge av Wessex fra 802 og til sin død i 839. Hans far var Ælhmund av Kent. På 780-tallet var Egbert tvunget til landflyktighet av Offa av Mercia og Beorhtric av Wessex, men da sistnevnte døde i 802 kom Egbert tilbake og tok tronen.
Egbert Konge av Wessex og Mercia | |||
---|---|---|---|
Født | ca. 770 Wessex | ||
Død | Juli 839 Wessex | ||
Beskjeftigelse | Monark | ||
Embete | |||
Ektefelle | Redburga | ||
Far | Ealhmund av Kent[1] | ||
Mor | unnamed mother of King Egbert of Wessex[1][2] | ||
Søsken | Æthelburh of Wilton | ||
Barn | Æthelwulf, samt nok en sønn og en datter | ||
Nasjonalitet | Wessex | ||
Gravlagt | Winchesterkatedralen Winchester | ||
Annet navn | Ecgbryht, Ecgberht, Ecgbert | ||
Regjeringstid | 802–juli 839 | ||
Lite er kjent de første 20 årene av Egberts styre, men det er antatt at han var i stand til å opprettholde Wessexs uavhengighet mot kongeriket Mercia, som på den tide var den dominerende makten over de andre engelske rikene i sørlige England. I 825 beseiret Egbert i slaget ved Ellandun sin motstander Beornwulf av Mercia. Det gjorde slutt på Mercias overherredømme og Egbert tok kontroll over Mercias besittelser i sørøstlige England. I 829 beseiret han Wiglaf av Mercia og fordrev ham fra hans kongerike. For en kort tid styrte han Mercia direkte. Senere det samme året tok Egbert imot underkastelsen til den northumbriske kongen ved Dore. Den angelsaksiske krønike har etterpå beskrevet Egbert som en bretwalda, det vil si «hersker av Britannia».
Egbert greide ikke å opprettholde denne dominerende posisjonen, og i løpet av et år fikk Wiglaf tilbake herredømmet over tronen. Wessex beholdt kontrollen over Kent, Sussex, og Surrey; disse tre områdene ble gitt til Egberts sønn Æthelwulf som styrte som en underkonge av Egbert. Da Egbert døde i 839 ble han etterfulgt av Æthelwulf. De sørøstlige kongerikene ble til sist absorbert i kongeriket Wessex etter Æthelwulfs død i 858.