Eileithyia eller Ilithyia (gresk: Εἰλείθυια) var en kretisk gudinne som ble tatt opp i gresk religion og gresk mytologi som en gudinne for fødsel og jordmor.

Quick Facts Trossystem, Religionssenter ...
Eileithyia
Thumb
Eileithyia som fødselshjelper (høyre) ved Athenes fødsel fra Zevs panne. Side A av en attisk svartfigur amfora, 550–525 f.Kr. (Louvre)
TrossystemGresk mytologi
ReligionssenterAntikkens Hellas
Originalt navnΕἰλείθυια
ForeldreZevs og Hera
SøskenAres, Enyo, Eris, Hebe, Hefaistos
AspektFødsel, jordmor
BostedOlympos
TeksterHesiod
Pseudo-Apollodorus
Diodorus Siculus
I andre mytologierLucina
(romersk mytologi)
Close

Etymologi

En del forskere mener at hennes navn ikke har en indoeuropeisk etymologi, noe som for eksempelvis R. F. Willets[1] forsterker hennes forbindelse til minoisk kultur. «Forbindelsen mellom Eileithyia, en tidligere minoisk gudinne, og en enda tidligere neolittisk prototype er, relativt, fast.» Willets skrev at «Forklaringen er like enkel som den er viktig. Fortsettelsen av hennes kult avhenger av det uendrete konseptet av hennes funksjon. Eileithyia var gudinnen for fødsel; og den guddommelige hjelperen av kvinner i veer har en åpenbar opprinnelse hos den menneskelige jordmor.» Andre mener at navnet faktisk er gresk fra verbet eleutho (ελεύθω), «å bringe»; gudinnen er således «overbringeren» eller «budbæreren».[2] På den annen side, variantene «Eleuthia» (Kreta) og «Eleuthō» (benyttet av Pindar) antyder en mulig forbindelse med «eleutheria» (frihet), i hvilket tilfelle ordet ganske enkelt kan ha hatt betydningen «befrier» eller «lindrer» eller kanskje heller «(hun som) kommer til hjelp» med den opplagte assosiasjonen til barnefødsler.[3] Den tidligste formen av navnet er mykensk gresk e-re-u-ti-ja skrevet i stavelsesskriften Linear B.[4] Ilithyia er en latinsk utgave av greske Εἰλείθυια.

Betydning og kult

Hesiod (ca. 700 f.Kr.) beskrev Eileithyia som en datter av Hera med Zevs (Theogonien 921) — og Bibliotheca (romersk tid) og Diodorus Siculus (ca. 90–27 f.Kr.) (5.72.5) var enige. Men Pausanias, som skrev på midten av 200-tallet e.Kr., rapportert fra en annen og tidligere kilde (som i dag er tapt): «Lykiske Olen, en tidligere poet, som diktet for dilianerne, blant andre hymner, en til Eileithyia, titulerte henne «den dyktige spinnerske», klart identifiserte henne med Skjebnen, og gjorde henne eldre enn Kronos[5] Som det yngste barnet til Gaia var Kronos en av titanerne av første generasjon og han er identifisert som far til Zevs.

Pindaros (522–443 f.Kr.) bekrefter at Hera er hennes mor, men nevner ikke Zevs: «Barnefødselens gudinne, Eileithyia, jomfru for tronen til de dypttenkende moirer, barn av allmektige Hera, hør min sang.» (Pindaros: Syvende nemeiske ode, strofe 1)[6]

Senere ble hun tettere assosiert med både Artemis og Hera, men utviklet ingen egen karakter.[7] I den orfeiske hymne til Prothyraeia er assosiasjonen av en fødselsgudinne knyttet til epitet til den jomfruelige Artemis, noe som gjorde den jegerinnen til også «hun som kom til fødende kvinners støtte»,[8] i henhold til orfeiske hymne 2: «Artemis Eileithyia, ærverdig makt,/som bringer lette i fødselens fryktelige time».[9] For Homer er hun «gudinne for fødselens smerte»,[10] og Iliaden framstiller Eileithyia enten alene, men tidvis i flertall som Eileithyiai.[11]

Alt i alt er Eileithyias rolle som gudinne for fødsel, den som har positiv makt til å hjelpe eller negativ makt til å forhindre forløsning, en beskjeden rolle i gresk mytologi. I fortellingene fungerer hun ofte som den lettroende forlengelsen av Hera i gudinnens hevn over andre kvinner som Zevs har tatt til sengs. Således kunne Hera sende Eileithyia for å gi økt smerte eller problemer for Zevs elskerinner når resultatet av hans seksuelle aktiviteter skulle bli forløst.[12] I denne forstand er Eileithyia utviklet fra Hera selv som en av hennes personligheter, og illustrerer således en sterk tendens i gresk polyteisme mot et mangfold av personligheter. Hun er knyttet hovedsakelig til Hera, selv om hun opptrer tidvis i assosiasjon med Artemis. Navnet Eileithyia var muligens en epitet for Hera som tidvis ble løsrevet og dyrket som egen gudinne. I Attika var det en dyrkelse av Hera Eileithyia, og det er antydninger til at en tilsvarende eksisterte også i Argos.[13] Etter hvert som Heradyrkelsen spredte seg i Hellas dukket det også opp egne kulter for hennes datter Eileithyia i Athen, Boiotia, Arkadia, Argos, Sparta og andre steder, også på øyene i Egeerhavet og i Italia.[14]

Referanser

Litteratur

Wikiwand in your browser!

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.

Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.