Ekteskapsloven
norsk lov / From Wikipedia, the free encyclopedia
Ekteskapsloven, eller Lov av om ekteskap, trådte i kraft 1. januar 1993.
Ekteskapsloven | |||
---|---|---|---|
Fullt navn | Lov om ekteskap | ||
Kortnavn | ekteskapsloven | ||
Forkortelse | el. | ||
Departement | Barne- og familiedepartementet | ||
Type | Lov | ||
Virkeområde | Norge | ||
Myndighet | Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet | ||
Vedtatt | LOV-1991-07-04-47 | ||
I kraft | 1. januar 1993 | ||
Formål | «Ekteskapsloven har regler om hvem som kan gifte seg og hvordan man blir skilt. Loven har også regler om det økonomiske forholdet under ekteskapet og ved ekteskapets opphør.» | ||
Målform | Bokmål | ||
Nettside | Ekteskapsloven på lovdata.no |
I 1971 ble Ekteskapslovutvalget utnevnt. Utvalget la frem i alt fire utredninger, og de to siste la grunnlaget for dagens ekteskapslov: NOU 1986: 2 Innstilling til ny ekteskapslov del I (nye regler om inngåelse og oppløsning av ekteskap, ledet av høyesterettsdommer Lilly Bølviken), og NOU 1987: 30 Innstilling til ny ekteskapslov del II (nye regler om formuesforholdet mellom ektefeller, deling av formuen ved ekteskapets opphør, ledet av jusprofessor Peter Lødrup).
Loven erstattet de tidligere lovene av 31. mai 1918 nr. 2 om indgaaelse og opløsning av egteskap og 20. mai 1927 nr. 1 om ektefellers formuesforhold.
Ekteskapsloven er en av få lover som i nyere tid ble behandlet i Odelstinget to ganger som følge av at Lagtinget hadde bemerkninger til Odelstingets vedtak. Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti hadde foreslått at § 77 annet ledd bokstav c burde utgå.[1] Dette forslaget fikk kun flertall første gang loven var til behandling i Lagtinget og ble derfor ikke lov.[2]