Elektromagnetisk absorpsjon
From Wikipedia, the free encyclopedia
Absorpsjon av lys eller annen elektromagnetisk stråling er et fenomen der noe eller all strålingsenergi omformes til en annen energiform, for eksempel varme ved vekselvirkning med materie. Et fullkomment svart legeme absorberer alt lys. I dagliglivet kan dette observeres ved at asfalt og andre svarte overflater kan få meget høy temperatur når solen skinner.
Absorpsjon forklares ved at energien til fotoner tas opp av materien. Det kan for eksempel skje ved at at elektronene i stoffets atomer eksisteres til høyere energinivå eller at atomene i et molekyl settes i bevegelse. Dermed transformeres strålingsenergin til indre energi i absorberen, for eksempel termisk energi. Reduksjonen i intensiteten av lys som forplanter seg gjennom et medium ved absorpsjon, kalles ofte for demping. Effekten er indirekte forbundet med materialets brytningsindeks som beskriver dets dispersjon av lys med forskjellige bølgelengder.
For de fleste stoffer vil noe av den elektromagnetiske strålingen absorberes, mens andre deler blir reflektert. Vanligvis er dette avhengig av bølgelengden. For et sort legeme absorberes all stråling, se illustrasjonen. For et legeme som det menneskelige synet oppfatter som grønt, reflekteres fotonene som har en bølgelengde på rundt 520–570 nm, mens resten absorberes.