Elihu B. Washburne
amerikansk diplomat og politiker / From Wikipedia, the free encyclopedia
Elihu Benjamin Washburne (født 23. september 1816 i Livermore i Massachusetts (nåværende Maine), død 23. oktober 1887 i Chicago i Illinois) var en amerikansk politiker kjent som landets minst kortsittende utenriksminister i perioden 5.–16. mars 1869 og som USAs minister til Frankrike i perioden 1869 til 1877.
Quick Facts Født, Død ...
Elihu B. Washburne | |||
---|---|---|---|
Født | 23. sep. 1816[1][2][3][4] Livermore | ||
Død | 23. okt. 1887[1][4] (71 år) Chicago | ||
Beskjeftigelse | Politiker, diplomat, jurist, skribent | ||
Utdannet ved | Harvard Law School Kents Hill School | ||
Far | Israel Washburn | ||
Mor | Martha Washburne[5] | ||
Parti | Whig Party Det republikanske parti | ||
Nasjonalitet | USA | ||
25. utenriksminister i USA | |||
5–16. mars 1869 | |||
President | Ulysses S. Grant | ||
Forgjenger | William H. Seward | ||
Etterfølger | Hamilton Fish | ||
USAs minister til Frankrike | |||
1869–1877 | |||
Forgjenger | John Adams Dix | ||
Etterfølger | Edward F. Noyes | ||
Signatur | |||
Close