From Wikipedia, the free encyclopedia
Elizabeth Montagu (født 2. oktober 1718 i Yorkshire, død 25. august 1800 i London) var en politisk aktiv britisk kunstmesén og salongvertinne, forfatterinne og adelsfrue. Hun er kjent som grunnleggeren av blåstrømpene.
Elizabeth Montagu | |||
---|---|---|---|
Født | 2. okt. 1718[1][2] York[2][3] | ||
Død | 25. aug. 1800[1][4][5][6] (81 år) London | ||
Beskjeftigelse | Salongvertinne, skribent, sosietetsperson, essayist | ||
Ektefelle | Edward Montagu[7] | ||
Far | Matthew Robinson[8] | ||
Søsken | Sarah Scott Matthew Robinson Thomas Robinson William Robinson | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Storbritannia | ||
Gravlagt | Winchesterkatedralen[9] | ||
Hun var en av tre døtre til Matthew Robinson og Elizabeth Drake Robinson og datterdatter til Conyers Middleton; hennes søster Sarah Scott skulle bli kjent forfatterinne. Foreldrene var oftest fraværende, men hun stod nær sin søster og fikk en usedvanlig høy utdannelse.
Som voksen lærte hun lady Margaret Harley å kjenne, og brevvekslet med henne. I Harleys salong i London ble hun kjent med mange viktige skikkelser i det britiske kulturliv under 1730-årene, som for eksempel dikteren Edward Young og filosofen Gilbert West.
Montague forklarte i år 1738 til Harley at hun ikke hadde noen lengten etter menn eller ekteskap. Hon betraktet ekteskapet som en konvensjon og tvilte på at det var mulig å elske en mahn. Hon giftet seg imidlertid i 1742 med adelsmannen, kullgruvemagnaten og godseieren Edward Montagu. Ekteskapet var et fornuftsparti uten lidenskaper, men hun elsket dypt sin sønn John (1743-1744) og hans død var henne en stor sorg, som gjorde henne religiøs. Hun opprettholst et kamratslig forhold til maken men fikk ingen frer ebarn. Montagu beskrives som en dyktig forretningskvinne.
Elizabeth Montagu organiserte «litterære frokoster» med blant andre Gilbert West og George Lyttelton, som omkring år 1760 hadde vokst til store og velbesøkte salonger med kveldsunderholdning. Kortspill og sprit var forbudte på disse tilstelninger, som ble kjent som «blåstrømprnes» sammenkomster. I år 1770 hadde hennes salong blitt den kanskje fremste i London. Blatd hennes gjester var Samuel Johnson, sir Joshua Reynolds, Edmund Burke, David Garrick og Horace Walpole.
Å presenteres i hennes salong innebar ofte finansiell støtte, og blant dem som mottok et slikt bidrag var Elizabeth Carter, Hannah More, Frances Burney, Anna Barbauld, Sarah Fielding, Hester Chapone, James Beattie og Anna Williams. Selv salongskollegaen Hester Thrale besøkte iblant hennes salong. Montagu var ikke Blåstrømpenes ledende medlem, men inntok stor prestisje i egenskap av selskapets grunnlegger og støtte. Da den døende Laurence Sterne reiste til Frankrike tok hun hånd om hans papirer, og hun var også en understøtter av Bishop Percy's Reliques of Ancient English Poetry. Hun holdt ikke bare salong i London, men også under side besøk i Bath.
Hon publiserte seg som forfatter anonymt; først i 1777 satte hun ut sitt eget navn i sin publikasjon. Et brudd inntrådte i 1777 med Samuel Johnson etter at hun hadde kritisert hans verk «Preface to Shakespeare» i sitt eget forfatterskap. Hun stelte maken under hans sykdom de siste årene før hans død i 1775, men nektet å gi avkall på sin uavhengighet. Året derpå adopterte hun sin foreldreløse brorsønn Matthew Robinson som ble hennes arving.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.