Erich Honecker
tysk politiker / From Wikipedia, the free encyclopedia
Erich Honecker (født 25. august 1912 i Neunkirchen, død 29. mai 1994 i Santiago de Chile) var en kommunistisk politiker fra DDR (Øst-Tyskland). Han var generalsekretær i det statsbærende kommunistpartiet SED 1971-1989 og president i DDR 1976-1989,[10] da han gikk av på grunn av store protester og ble etterfulgt av Egon Krenz. Etter Tysklands gjenforening flyktet Honecker først til Sovjetunionen, men ettersom det sovjetiske regimet selv kollapset ble han utlevert til Tyskland av den nye russiske regjeringen under Boris Jeltsin. Tilbake i Tyskland ble han fengslet og deretter tiltalt for forbrytelser begått under Den kalde krigen. Dette gjaldt i særlig grad hans ordre til DDRs grensevakter om å skyte enhver person som forsøkte å krysse grensen til Vest-Tyskland, f.eks. gjennom å flykte over Berlinmuren. Imidlertid ble Honecker syk under rettssaken. Han ble diagnostisert med uhelbredelig kreft og derfor løslatt fra fengsel. Han døde i Chile rundt halvannet år senere.
Erich Honecker | |||
---|---|---|---|
Født | Erich Ernst Paul Honecker 25. aug. 1912[1][2][3][4] Neunkirchen[5] | ||
Død | 29. mai 1994[1][2][3][4] (81 år) La Reina | ||
Beskjeftigelse | Politiker, selvbiograf, motstandskjemper | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Den internasjonale Lenin-skolen | ||
Ektefelle | Edith Baumann (1947–1953) Margot Honecker (1953–1994) | ||
Barn | Sonja Honecker Erika Wildau | ||
Parti | Kommunistische Partei Deutschlands Sozialistische Einheitspartei Deutschlands (–1989) | ||
Nasjonalitet | Saargebiet Øst-Tyskland Tyskland (1990–) | ||
Gravlagt | Cementerio General de Santiago | ||
Medlem av | Zentralkomitee der Sozialistischen Einheitspartei Deutschland Jung-Spartakus-Bund (1922–1926)[6] | ||
Utmerkelser | 23 oppføringer
José Marti-ordenen
Leninordenen (1972)[7] Helt av Sovjetunionen (1982) Oktoberrevolusjonsordenen (1977)[7] Augusto César Sandino-ordenen Den olympiske orden i gull (1985)[8] Banner der Arbeit Klement Gottwald-ordenen Helt av DDR (1982) Held der Arbeit (1972)[7] Patriotic Order of Merit (honor clasp) Medaljen til minne om 100-årsdagen for Vladimir Iljitsj Lenin (1970) Ho Chi Minh-ordenen Storkors med kjede av Finlands hvite roses orden (1977)[9] Ordenen Playa Girón Ærestegn i gull av Ærestegnet for fortjenester Den sosialistiske seiers orden (1987) Georgi Dimitrov-ordenen Fedrelandets fortjenstorden Storkors av Ordenen Polonia Restituta Den hvite løves orden Karl Marx-ordenen (1969)[7] Medaljen for styrking av det væpnede brorskap (1980) | ||
Signatur | |||
Da det ble innført reformer i Sovjetunionen og flere andre land i Øst-Europa på slutten av 1980-tallet, var Honecker uvillig til å innføre reformer, både økonomiske og politiske. Så sent som i 1989 mente han at Berlinmuren ville stå i hundre år til. Dermed stod han for en annen politikk enn den reformpolitikken som ble ført i Sovjetunionen under Mikhail Gorbatsjov. DDR stagnerte økonomisk under Honeckers styre og var i realiteten bankerott i 1989. Den etterhvert dårlige økonomien, den politiske undertrykkelsen og spesielt mangelen på reisefrihet førte til omfattende misnøye i befolkningen, noe som førte til demonstrasjoner. Til slutt vedtok SEDs politbyrå å fjerne ham og erstatte ham med Egon Krenz, som mislyktes i å opprettholde regimet, og landet ble gjenforent med Vest-Tyskland et knapt år senere.