Esperanto
kunstspråk / From Wikipedia, the free encyclopedia
Esperanto er et kunstspråk som er bygget for å være politisk nøytralt og lett å lære. Esperanto er det minste av verdensspråkene, sammenlignet med språk som har et stort antall brukere og geografisk utbredelse. Av mange forslag til internasjonale hjelpespråk er esperanto det mest suksessrike.
Esperanto | |||
---|---|---|---|
Esperanto | |||
Skaper | Ludwik Lejzer Zamenhof[1][2][3] | ||
Brukt i | Esperantujo | ||
Antall brukere | 2 000 000 (2015)[4] | ||
Lingvistisk klassifikasjon | Planspråk Internasjonalt hjelpespråk Esperanto | ||
Skriftsystem | det latinske alfabetet | ||
Offisiell status | |||
Offisielt i | Ingen land. | ||
Normert av | Akademio de Esperanto | ||
Språkkoder | |||
ISO 639-1 | eo | ||
ISO 639-2 | epo | ||
ISO 639-3 | epo | ||
Glottolog | espe1235 | ||
Wikipedia på esperanto Esperanto på Wiktionary |
Språkets navn kommer fra pseudonymet «Doktoro Esperanto» («doktor håpefull»), som opphavsmannen dr. Ludwik Lejzer Zamenhof brukte da han publiserte sitt forslag til internasjonalt hjelpespråk i 1887. Tanken bak var at esperanto skulle fungere som et felles språk, på tvers av språk-, religion- og kulturbarrierene, og dermed også føre til økt kommunikasjon og samarbeid mellom mennesker under krig og konflikt. Ingen land har tatt i bruk esperanto som offisielt språk. Det brukes mest på samlinger mellom mennesker i ulike deler av verden, på reiser, under brevveksling og i ulike kulturelle sammenhenger, som i litteratur, radiosendinger, Internett og under enkelte TV-sendinger.