Fair Isle
skotsk øy From Wikipedia, the free encyclopedia
Fair Isle (norrønt: Frjóey;[2] skotsk-gælisk: Fara; skotsk: Fair Isle) er en skotsk øy som ligger midtveis mellom Orknøyene og Shetland. Øya er 4,8 km lang og 2,4 km bred med et totalt areal på 5,61 km².[3][4] Øya ligger 40 km sørvest for Sumburgh Head på Mainland og tilnærmet like langt nord for North Ronaldsay på Orknøyene. Øya har en befolkning på rundt 65 innbyggere.[5] Den er kjent for sine skipsvrak og for observering av fugler ved å være et klekkested for sjøfugl, og et stoppested for trekkende arter. Øya er også kjent for sin tradisjonelle, men unike strikketeknikk med mønstre i flere farger. Øya har vært eid av National Trust for Scotland siden 1954.[6] Øya har ingen puber eller restauranter, men har en barne- og ungdomsskole for barn opp til elleve år. Etter fylte elleve år er nærmeste skole i Lerwick.
| Fair Isle | |||
|---|---|---|---|
| Frjóey, Fara | |||
 North Haven på Fair Isle, 1974 | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Nord-Atlanteren | ||
| Øygruppe | Shetland | ||
| Areal | 768 hektar[1] | ||
| Lengde | 4,8 kilometer | ||
| Bredde | 2,4 kilometer | ||
| Høyeste punkt | 217 meter (Ward Hill) | ||
| Administrasjon | |||
| Land | Storbritannia | ||
| Tilhører | Skottland | ||
| Land | Dunrossness | ||
| Største tettsted | Stonybreck | ||
| Demografi | |||
| Befolkning | 65 | ||
| Befolkningstetthet | 7,16 innbyggere/km² | ||
| Posisjon | |||
 Fair Isle 59°32′N 1°38′V | |||
Det har vært spekulert om Fair Isle kan være en forvanskning av «far-off isle» («langt unna-øya»), men kanskje heller fra det opprinnelige norrøne navnet Frjóey[2] eller Friðarey[7] Den norrøne formen betyr bokstavelig «fredfylt» fra (frið(u)r)[8] + ey, «øy». Det er ikke kjent at det finnes noen form for tradisjonelt skotsk-gælisk navn for øya, bortsett fra en moderne tilblivelse.[9]
Fair Isle har vært bosatt siden neolittisk tid (bondesteinalderen), noe som er bemerkelsesverdig gitt mangelen på råvarer på øya, selv om den er omgitt av rike fiskevann. Det er to kjente steder fra jernalderen: en borg på odden ved Landberg og fundamentene til et hus som ligger til grunn for en tidlig kristen bosetning ved Kirkigeo.
De fleste av stedsnavnene på øya synes å ha opphav fra før den norrøne bosetningen fra rundt 800- eller 900-tallet. På den tiden hadde husmannsplassene tydeligvis vært i bruk i århundrer. Fra 800- og fram til 1400-tallet var øya en del av Norgesveldet, men i 1469 ble Shetland sammen med Orknøyene, uten norsk innflytelse, gitt bort som medgift til den danske kongens datter Margrete[10] ved hennes bryllup til Jakob III av Skottland.[11]
Den 20. august 1588 forliste flaggskipet til den spanske armadaen, «El Gran Grifón», i bukta Stroms Hellier, noe som tvang de 300 sjømennene til å tilbringe seks uker hos øyboerne.[12] Vraket ble oppdaget i 1970. Det store kanadiske seilskipet «Black Watch» ble vraket på Fair Isle i 1877.[13]
Fair Isle ble kjøpt av National Trust for Scotland i 1954 fra George Waterston, grunnleggeren av fugleobservatoriet.[14][15] I det tiåret var elektrisitet ennå ikke tilgjengelig for beboerne, og bare noen hjem hadde innlagt vann; lokalbefolkningen minsket til et nivå som skapte bekymring.[16]
Siden 1900, da befolkningen utgjorde rundt 400 personer, har den jevnlig gått ned. I 2015 var det rundt 55 innbyggere på øya,[17] hvorav flertallet var crofters, husmenn. I april 2021 var befolkningen 48 og øya ble det første stedet i Storbritannia hvis voksne innbyggere hadde blitt vaksinert mot Covid-19.[18] Øya har 14 steder som er vernet arkeologisk område eller bygning, og som strekker seg fra de tidligste tegnene på menneskelig aktivitet til restene av en radarstasjon fra andre verdenskrig. De to automatiserte fyrene er vernet som fredete bygninger.
Øya huser en serie høyteknologiske reléstasjoner som har viktige forbindelser for TV-, radio-, telefon- og militærkommunikasjon mellom Shetland, Orknøyene og det skotske fastlandet.[19] I denne forbindelse fortsetter den sin historiske rolle som en signalstasjon, som forbinder fastlandet og de mer avsidesliggende øygruppene. I 1976, da fjernsynsreléutstyret ble oppdatert for å tillate fargesendinger til Shetland, ble det nye utstyret plassert i tidligere radarstasjonsbygninger fra andre verdenskrig på Fair Isle.[20] Mange TV-signaler videresendes fra Orknøyene til Shetland (i stedet via det skotske fastlandet) ved Orknøyenes Keelylang Hill-senderstasjon.
Fair Isle og den andre verdenskrig
Under andre verdenskrig bygde Royal Air Force (RAF) en radarstasjon på toppen av Ward Hill (217 m) i løpet av slaget om Atlanterhavet. De ødelagte bygningene og Nissen-hyttene er fortsatt til stede. En kabeldrevet smalsporet jernbane ligger nedlagt, selv om den en gang ble brukt til å sende forsyninger opp til toppen av Ward Hill.
Den 17. januar 1941 styrtet et tysk Heinkel He 111-bombefly, modifisert til et meteorologisk fly, på øya; Vraket ligger fortsatt på ulykkesstedet til i dag.[21] Flyet hadde fløyet på en rutinemessig flyging for rekognosering av været fra sin base i Oldenburg i Tyskland. Den ble snappet opp av RAF Hawker Hurricane-jagerfly fra 3 Squadron med base på RAF Sumburgh (helt i sørenden av Shetland); begge motorene til det tyske flyet ble skadet og flere av de fem mannskapet ble såret. Piloten klarte å foreta en krasjlanding på Fair Isle for å unngå å styrte det forkrøplede flyet i sjøen. To av mannskapet døde, men tre overlevde. De de to døde ble gravlagt på øyas kirkegård; de overlevende ble arrestert av øyboerne og ble værende i flere dager til værforholdene tillot dem å bli tatt av øya ved hjelp av redningsbåt fra livbåtstasjonen i Lerwick.[21] Før Lerwick-båten nådde øya, gikk to adskilte båter fra Orknøyene på grunn i forsøket på å samle opp krigsfangene.[22]
Fyrtårnet South Light var et mål for fiendtlige angrep. Under et angrep ble kona til en assistentvokter drept i 1941 og datteren deres ble skadet; i 1942 døde også kona til en annen vokter og deres datter i et angrep.[23]
Den 22. juli 1941 krasjlandet et britisk jagerfly av typen Spitfire X5401, fløyet av piloten Michael Douglas Sutcliffe Hood[24] på Fair Isle på vei tilbake fra et rekognoseringsoppdrag over Ålesund i Norge. Piloten husket at ulykkesstedet lå ved siden av banen som krysset flystripen. Årsaken til krasjet viste seg å være en lekkasje av kjølevæske, som resulterte i at motoren ble overopphetet. Flyet ble berget og fløy igjen, og piloten overlevde krigen.[25][26]
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
