![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/00/Esquema_en_estrella.png/640px-Esquema_en_estrella.png&w=640&q=50)
Faktatabell
tabell i et datavarehus som består av målinger, tall eller fakta fra en forretningsprosess / From Wikipedia, the free encyclopedia
Innen datavarehus er en faktatabell en tabell som består av målinger, beregninger eller fakta fra en forretningsprosess. Det ligger i midten av en stjernemodell eller en snøfnuggmodell omgitt av dimensjonstabeller. Når flere faktatabeller brukes kan de settes opp som en faktasammenstilling. En faktatabell har vanligvis to typer kolonner; (1) de som inneholder fakta, og (2) de som er en fremmednøkkel til dimensjonstabeller. Primærnøkkelen i en faktatabell er vanligvis en sammensatt nøkkel som består av alle dens fremmednøkler. Faktatabeller utgjør innholdet i datavarehuset, og lagrer ulike typer mål som additive, ikke-additive og semi-additive mål.
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/00/Esquema_en_estrella.png/320px-Esquema_en_estrella.png)
Faktatabeller gir (vanligvis) additive verdier som fungerer som uavhengige variabler, og som brukes for å analysere de dimensjonale attributtene. Faktatabeller er ofte definert av deres "finhet" (grain). Graden av finhet sier representerer det mest atomiske nivået som fakta kan defineres på. Finheten til en faktatabell for salg kan for eksempel beskrives som "salgsvolum per dag per produkt per butikk". Hver oppføring i denne faktatabellen er derfor unikt definert etter en dag , et produkt og en butikk. Andre dimensjoner kan være medlemmer av denne faktatabellen (som for eksempel lokasjon/region), men disse bidrar ikke til ytterligere unikhet til faktaoppføringene, men gir i stedet generell innsikt på et høyere aggregeringsnivå (en region inneholder mange butikker).
Faktatabeller er ofte smale tabeller (få kolonner), mens dimensjonstabeller ofte er brede tabeller.[1]