Baltiske skjold
From Wikipedia, the free encyclopedia
Det baltiske skjold er et kraton (grunnfjellsskjold) som dekker hele den nordlige og østlige delen av Norden – mindre deler av Finnmark, nesten hele Sverige og Finland, Kolahalvøya og Karelen. Baltiske skjold, eller kontinentplaten Baltika, er den nordvestre av i alt tre grunnfjellsskjold som utgjør det østeuropeiske kraton. De to andre er det sarmatiske skjold (Sarmatia) og Volga-Ural-skjoldet (Volgo-Uralia), som i proterozoikum støtte varig sammen med Baltika for om lag 1,8 milliarder år siden, i det første superkontinentet (Columbia). Ofte brukes ordet Baltika (Baltica) om hele det østeuropeiske kraton, det vil si de baltiske, sarmatiske og volgo-uralske skjoldene som har hengt sammen i 1800 millioner år og overjordisk strekker seg over hele Skandinavia, og underjordisk under nyere sedimentære dekker omfatter hele Baltikum, Belarus, Ukraina, og Russland øst til Ural.
Det er intrusivprovinser i grunnfjellsskjoldet i midtre Sverige, sørvestre Finland, vestre Latvia og nordlige Ukraina (Sarmatia). Baltiske skjold i Norden og sarmatiske skjold i Ukraina er de eneste som stikker opp og dekker overflaten, ellers er det østeuropeiske kratonet en såkalt plattform som ligger under bakken og er dekket av drøyt en milliard år gamle proterozoiske sedimenter.