italiensk jagerfly From Wikipedia, the free encyclopedia
Fiat G.50 Freccia (pil) var det første italienske en-seter jagerfly bygget helt av metall, og Fiats første monoplan jagerfly. Flyet ble konstruert av Giuseppe Gabrielli mot spesifikasjoner gitt av det italienske luftfartsministeriet i 1936. Dette avstedkom også følgende konkurrerende typer: Macchi C.200 Saetta, Caproni Vizzola F.5, I.M.A.M. Ro.51, Reggiane Re.2000 og A.U.T. 18.
Fiat G.50 Freccia | |||
---|---|---|---|
Informasjon | |||
Rolle | Jagerfly | ||
Produsent | Aeronautica d´Italia SA Fiat | ||
Designet av | Giuseppe Gabrielli | ||
Første flyvning | 2. februar 1937 | ||
Introdusert | 1938 | ||
Utfaset | 1946 | ||
Status | Pensjonert | ||
Brukt av | Regia Aeronautica Finlands flyvåpen | ||
Produsert | 1937-1943 | ||
Antall produsert | 688 | ||
Videreutviklet til | Fiat G.55 |
Den første prototypen av G.50 (reg. MM 334) fløy for første gang 26. februar 1937, og første produksjonsserie var på 45 fly (fabrikasjonsnummer MM 3570 – MM 3615).
Tolv av de første 45 flyene ble sendt til Spania med ''Gruppo Caccia Sperimentale'' for å testes i aktiv tjeneste på nasjonalistenes side i borgerkrigen. Gunstige resultater og rapporter resulterte i en tilleggsordre på 200 stk G.50. På disse ble imidlertid cockpitdekslet fjernet etter ønske fra pilotene.
Etter Sovjetunionens overfall på Finland 30. november 1939 var finnene på desperat jakt etter kampfly og bestilte bl.a. 35 stk G.50. Antakelig som følge av ikke-angrepspakten mellom Sovjetunionen og Nazi-Tyskland, ble de holdt tilbake under transporten gjennom Tyskland og kom derfor til Finland først etter våpenhvilen 13. mars 1940. De gjorde imidlertid god nytte under fortsettelseskrigen fra juni 1941. De finske flygerne fant dem meget manøvrerbare, men Fiat A.74 R.C. motorene representerte et stadig problem i de kalde vintrene. På grunn av mangel på reservedeler og hardere motstand fra nyere og bedre sovjetiske motstandere, ble de gjenværende maskinene overført til tjeneste som avanserte treningsfly i mai 1944.
Da Italia gikk med i krigen 10. juni 1940 hadde Regia Aeronautica (Italias flyvåpen)én jagergruppe utstyrt med G.50. 48 stk av disse (tilhørende 20. Gruppo Caccia Terrestre) ble sendt til Belgia i oktober 1940 med det såkalte Corpo Aereo Italiano. I en kort periode var de stasjonert ved Ursel. Hverken de italienske mannskapene eller maskinene var utrustet for nordeuropeisk høstvær. G.50-maskinene hadde åpen cockpit og fløy bare noen få tokter mot England, uten å møte fly fra RAF.[1]
Fra oktober 1940 ble G.50 brukt av 2. Gruppo Caccia Terrestre i angrepet på Hellas, og G.50bis ble benyttet i stor grad i kampene i Nord-Afrika. Flyet var imidlertid relativt langsomt og svakt bevæpnet. De fleste piloter foretrakk derfor den samtidige Macchi C.200 Saetta.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.