Fluebinding

Fluebinding er håndverket å lage kunstige fluer som brukes til agn i sportsfiske. Det ferdige produktet kalles fiskeflue, og fiske med denne typen agn kalles fluefiske. Mange fiskefluer etterligner en insektart som naturlig står på menyen hos fisken man ønsker å fange, men det finnes også modeller som kan være effektive for å fange fisk uten at de etterligner noe eksisterende insekt.

Illustrerende utvalg av moderne fluebindingsverktøy

Fluebinding er en manuell prosess utført av en enkelt person ved hjelp av håndverktøy og en rekke naturlige og menneskeskapte materialer som er festet til en krok. Det benyttes både naturlige og kunstige materialer. Det er vanlig å binde forskjellige typer fuglefjær, pels og/eller syntetiske materialer til en fiskekrok med tråd. Fluebinding er utbredt som en hobby, men utøves også av profesjonelle fluebindere.Selv om den nyere historien om fluebinding stammer fra midten av 1800-tallet, har fluebindere vært engasjert i å binde fluer siden minst 200 e.Kr.

Frederic M. Halford, engelsk fluebinder fra 1800-tallet

Helen Shaw, en profesjonell fluebinder fra USA, definerte fluebinding som den «enkle prosessen med å binde forskjellige materialer til en krok med tråd».^[1] Fluebinding er en praktisk håndverkform som mange enkeltpersoner er i stand til å praktisere med rimelig suksess og bindefluer som gir resultater ved fluefiske. Det er også en hobby som drar nytte av fluebinderens kunnskap om insektene og andre matkilder som fisken spiser i naturen.^[2]

Fluebinding krever noe grunnleggende utstyr; en skrustikke for å holde kroken, en spole for å dispensere og gi spenning på tråd, saks, tang og passende materialer for det bestemte fluemønsteret som er valgt. Disse materialene består for det meste av fjær, pels/dyrehår, tråder og ulike syntetiske materialer. Fluebindingsutstyr gjør at fluebinderen effektivt og effektivt kan montere og feste materialene på kroken for å framstille en bestemt type flue. Materialer for fluebinding var opprinnelig begrenset til ulike pelsverk, fjær, tråder og kroker. Siden midten av 1900-tallet har mange flere naturlige og syntetiske materialer vært tilgjengelige for å binde fluer.^[3]

Fluemønstre er instruksjonene eller oppskriftene som kreves for å lage fluen. De spesifiserer krokstørrelser og -typer, materialene og fargene som skal brukes, samt rekkefølgen som skal følges og monteringsmetodene. Det er tusenvis av mulige fluemønstre tilgjengelig for fluebinderen.

Referanser

1. Shaw, Helen (1963): Fly-tying—Materials, Tools and Techniques. New York: The Ronald Press Company. iii.
2. Leonard, J. Edson (1950): Flies-Their origin, natural history, tying, hooks, patterns and selections of dry and wet flies, nymphs, streamers, salmon flies for fresh and salt water in North America and the British Isles, including a Dictionary of 2200 Patterns. New York: A.S. Barnes and Company. s. 33.
3. Wakeford, Jacqueline (1992): Fly Tying Tools and Materials. New York: Lyons & Burford Publishers. ISBN 1-55821-183-7. s. preface.

Eksterne lenker

• (en) Fly tying – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Fluebinding.org