Folkloristikk
From Wikipedia, the free encyclopedia
Folkloristikk er den akademiske betegnelsen på faget som tidligere også var omtalt som folkeminnevitenskap eller folkeminnegransking. Det var det romantiske syn, som, via Herder, ledet til oppfattelsen av studieobjektet «folkeminner», og som i hovedsak rommet allmuens ("folkets") dikteriske frembringelser, slik disse var overlevert fra en generasjon til den neste.
![]() | Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. Mangler som er blitt anført: Har limt inn avsnitt klippet ut fra kategorisiden |
Opprinnelig beskjeftiget folklorister seg altså med tradisjonsbegrepet i forbindelse med emnene folkedikting, folketro og studiet av immaterielle skikker. I dag er fagområdet utvidet til også å omfatte traderte og kommuniserte holdninger og opplevelser, aspirasjoner og verdisetting, mer flyktige fortellergenre som vitser, rykter, moderne vandrehistorier (på engelsk urban legends), UFO-historier og liknende har kommet mer i fokus. Dessuten er kommunikasjonsteori, semiotikk og samfunnsvitenskapelige forklaringsmodeller mye brukt i faget.
Folkloristikken er nå, ved de norske universitetene, slått sammen med blant annet søsterfaget etnologi (som omfatter studiet av materiell og sosial kultur), under fellesbetegnelsen kulturhistorie (i Oslo) eller kulturvitenskap (i Bergen).
Folklorist er avledet av det engelske ordet folk-lore (lore = kunnskap). Begrepet ble skapt av arkeologen William J. Thomas (1803-1885), som først brukte det i et brev som ble publisert i Londontidsskriftet Athenaeum i 1846. En eldre betegnelse på folklorister er folkeminneforskere eller folkeminnegranskere.
Fagfeltet kalles folkloristikk (tidligere folkeminnevitenskap), Volkskunde (ty), Folkloristics (eng), folkloristique (fr) osv.. Forskere innenfor denne disiplinen omtales sammen med etnologer, religionshistorikere og kulturantropologer også for kulturhistorikere. Folkloristikk er en utpreget komparativ vitenskap som arbeider med immaterielle kulturtradisjoner, spesielt folkediktning (ulike former for muntlig tradert litteratur og booklore), sang som kommunikasjon, men også med holdninger og strategier fremkommet gjennom livsløpsstudier og ulike politiske og religiøse bevegelser, aspirasjoner, trossystemer, myter og ritualer. Noen nordiske skriftserier som publiserer innenfor det folkloristiske emneområdet er Folklore Fellows' Communications, NIF Publications, Norsk Folkeminnelags skrifter, Nord Nytt og Tidsskrift for kulturstudier.