Fraktal
From Wikipedia, the free encyclopedia
En fraktal er et geometrisk objekt som er ru eller uregelmessig i alle målestokker og som framstår 'oppstykket' på et radikalt vis. Noen av de beste eksemplene kan deles slik at hver av delene ligner det originale objektet. Fraktaler sies å ha uendelige detaljer, og de kan ha en selvliknende struktur som forekommer på forskjellige nivåer av forstørrelse. I mange tilfeller kan et fraktal genereres ved et gjentagende mønster gjennom en typisk rekursiv eller iterativ prosess. Begrepet «fraktal» ble først brukt i 1975 av Benoît Mandelbrot, fra det latinske fractus eller "brutt". Før Mandelbrot brukte begrepet, ble slike strukturer (Koch-snøflaket, for eksempel) kalt monsterkurver.
Fraktaler av mange slag ble opprinnelig studert som matematiske objekter. Fraktal geometri er den grenen av matematikken som studerer slike fraktalers egenskaper. Den beskriver mange situasjoner som ikke enkelt kan forklares av klassisk geometri, og dette har ofte blitt anvendt i vitenskap, teknologi og datagenerert kunst. De konseptuelle røttene til fraktaler kan spores tilbake til forsøk på å måle størrelsen på objekter hvor tradisjonelle definisjoner fra Euklidsk geometri og matematisk analyse svikter.