François Guizot
fransk diplomat og politiker / From Wikipedia, the free encyclopedia
François Pierre Guillaume Guizot (født 4. oktober 1787 i Nîmes i Frankrike, død 12. september 1874) var en fransk historiker, taler og politiker.
François Guizot | |||
---|---|---|---|
Født | 4. okt. 1787[1][2][3][4] Nîmes[5][4][6] | ||
Død | 12. sep. 1874[1][4][6][7] (86 år) Abbey of Val-Richer[4][6] | ||
Beskjeftigelse | Politiker, diplomat, historiker, oversetter, skribent, litteraturkritiker | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Université de Genève | ||
Ektefelle | Pauline Guizot (1812–ukjent)[8] Éliza Dillon (1828–)[9] | ||
Far | André Guizot | ||
Mor | Élisabeth-Sophie Bonicel | ||
Søsken | Jean-Jacques Guizot | ||
Barn | Pauline de Witt Guillaume Guizot[10] Henriette Guizot de Witt | ||
Parti | Orléanistene | ||
Nasjonalitet | Frankrike[11][12][13] | ||
Gravlagt | Saint-Ouen-le-Pin | ||
Medlem av | 13 oppføringer
Académie française (1836–)
Kungliga Vetenskapsakademien Deutsches Archäologisches Institut Det ungarske vitenskapsakademiet American Academy of Arts and Sciences Académie des sciences morales et politiques Det prøyssiske vitenskapsakademiet Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien Société de l'histoire de France (stiftende medlem) Bayerische Akademie der Wissenschaften Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen Académie des inscriptions et belles-lettres (1833–1874) (membre ordinaire)[14] Accademia delle Scienze di Torino (1804–)[6] | ||
Utmerkelser | 8 oppføringer
Ridder av Det gyldne skinns orden
Pour le Mérite for vitenskap og kunst Storkors av Æreslegionen (1840)[15] Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow Storkors av Frelserens orden Sankt Januarius-ordenen Det gyldne skinns orden Elefantordenen | ||
Guizot vokste opp i en borgerlig protestantisk familie.
Han var en av de sentrale skikkelser i fransk politikk under første del av 1800-tallet, og var landets konsellpresident i perioden 19. september 1847-23. februar 1848. Guizot foraktet penger og levde et enkelt liv, men den konservative regjering han ledet pleier vanligvis å bli beskrevet som gjennomkorrupt.
Han ble i 1836 valgt inn i Det franske akademi og ble i 1842 utenlandsk representant i det svenske Kungliga Vetenskapsakademien.
I 1848 ble Guizot «udødeliggjort» ved det at Karl Marx tok ham inn i listen over kommunismens fiender i begynnelsen av Det kommunistiske manifest:
- Et spøkelse går omkring i Europa – kommunismens spøkelse. Alle det gamle Europas makter har gått sammen om en hellig klappjakt på dette spøkelset, paven og tsaren, Metternich og Guizot, franske radikalere og tyske politispioner.