Fødselsnummer
From Wikipedia, the free encyclopedia
I Norge er et fødselsnummer er et ellevesifret nasjonalt identifikasjonsnummer som tildeles av den norske stat til alle landets innbyggere. Nummeret skiller enkeltpersoner fra hverandre, men kan ikke brukes til å autentisere at en person er den de påstår de er. Fødselsnummer ble innført i 1964 og administreres i dag av Skatteetaten.
Alle som er bosatt i Norge og innført i Folkeregisteret har enten et fødselsnummer eller et D-nummer. I tillegg finnes H-nummer eller hjelpenummer, blant annet brukt innen helsevesenet i elektroniske systemer for virksomhetsintern unik identifikasjon av en person som ikke har fødselsnummer eller D-nummer eller hvor dette er ukjent. Helsevesenet bruker også FH-nummer i tilfeller der man ikke har et kjent fødselsnummer eller D-nummer.
Ifølge personopplysningsloven § 12 kan fødselsnummer kun brukes når det er saklig behov og når det er umulig å oppnå tilfredsstillende identifikasjon ved bruk av andre metoder, som for eksempel navn, adresse, fødselsdato, medlems- eller kundenummer.
En vanlig feil er å blande fødselsnummer med personnummer; i Norge er personnummeret de fem siste sifrene i det ellevesifrede fødselsnummert.
Fra 1. januar 2032 har Stortinget vedtatt at det skal innføres nytt system for fødselsnummer og D-nummer for nyfødte og nyregistrerte. Endringen kommer fordi en var i ferd med å gå tom for ledige nummer i det nåværende systemet [1] Ingen behøver bytte nummer ved omleggingen.
Ny personidentifikator viderefører dagens fødselsnummer som ofte inneholder opplysninger om fødselsdato (andre datoer kan være brukt), men med endret kontrollberegning og uten opplysninger om kjønn.[2] Opplysningen om kjønn videreføres ikke i den nye personidentifikatoren av hensyn til personer som ikke passer inn i tokjønnmodellen, altså transseksuelle, transvestitter, personer som hverken opplever seg selv som mann eller kvinne og intersex-personer.