Garamantere
From Wikipedia, the free encyclopedia
Garamantere var en berbisk folk i oldtidens sørvestlige Libya som utviklet en avansert sivilisasjon. De benyttet et omfattende underjordisk irrigasjonssystem for kunstig vanning, og grunnla et framgangsrik berbisk kongedømme eller bystater i oasene i Fezzanområdet i Saharaørkenen. De var en lokal makt i Sahara mellom 500 f.Kr. og 700 e.Kr.[1] De har blitt beskrevet som en «tapt» eller «gåtefull» sivilisasjon i Sahara som blomstret lenge før islamsk tid, og samtidig med romerske bosetninger langs kysten, og representerer i dag Libyas andre, lenge oversette kulturarv.[2]
Det er lite tekstbasert informasjon om garamanterne. Selve navnet «garamantere» er av gresk opprinnelse som romerne senere overtok. Tilgjengelig informasjon kommer hovedsakelig fra gresk og romerske kilder, og dessuten fra arkeologiske utgravninger i området, selv om store områder med ruiner fortsatt ikke er undersøkt. En annen betydelig kilde for informasjon er rikelig med bergkunst (helleristninger og bergmalerier) som i stor grad avbilder livet før framveksten av garamanternes sivilisasjon.