Generativ grammatikk
From Wikipedia, the free encyclopedia
Generativ grammatikk er i teoretisk lingvistikk en mengde regler som forutser nøyaktig hvilke kombinasjoner av ord som utgjør grammatikalske setninger. Generativ grammatikk tar derfor mest hensyn til et språks syntaks, men de fleste tilnærminger omfatter også en modell for å forutsi morfologien.
Den generative grammatikken oppsto med arbeidene til Noam Chomsky på begynnelsen av 1950-tallet. Chomsky selv presenterte teorien som et radikalt brudd med den da dominerende strukturalismen, men som påpekt av bla. P. H. Matthews (1993) var forskjellen ikke så stor: Der strukturalistene så på syntaks som morfologi (morfemikk), så generativistene på morfologien som syntaks (i senere chomskyanske teorier referert til som nanosyntaks), fellestrekket mellom de to innfallsvinklene er altså oppfatninga av syntaks og morfologi som grunnleggende sett underlagt samme prinsipper.