Gesareposet
From Wikipedia, the free encyclopedia
Gesareposet er et stort epos om kong Gesar av Ling som er kjent blant flere kulturer i Sentral-Asia: mongoler, tibetanere og kinesere. Verket er av uklar alder, men det er mulig at den eldste kjernen av fortellingen, i sin tibetanske versjon, kan gå tilbake til 1000-tallet.
Eposet regnes som verdens lengste. Fortellingen begynner ved skapelsen, og hovedpersonen Geser-Chans (tibetansk Kesar) er gudesønn, enten av Indra eller Ahura Mazda. Han fødes som et fattig menneske, men med guddommelige egenskaper. Gesar er en klassisk helt som overvinner prøvelser, bekjemper sine fiender og gjenoppretter orden.[1]
I den tibetanske versjonen er Gesar konge i det lille kongedømmet Ling, øst i Tibet. Selv om eposet gjennom sin innledende påkallelse av Buddha er satt inn i en buddhistisk kontekst, er innholdet preget av pre-buddhistiske hjelpeånder og av en ikke-buddhistisk krigerhelt-tenkning.[2]
Eposet fremføres tradisjonelt av spesielle barder, som dels befinner seg i transe mens verket fremføres. Tradisjonen er fremdeles levende.
Sagnet om Gesar finnes i en rekke varianter, tilpasset de ulike kulturene. Den eldste publiserte er den sørmongolske, utgitt i Kina i 1716.