Giorgio Borg Olivier
From Wikipedia, the free encyclopedia
Giorgio Borg Olivier (maltesisk: Ġorġ Borġ Olivier, også kalt George Borg Olivier) (født 5. juli 1911, død 29. oktober 1980) var en maltesisk politiker for Nasjonalistpartiet. Han var landets statsminister 1950–1955 og 1962–1971.[6]
Giorgio Borg Olivier | |||
---|---|---|---|
Født | 5. juli 1911[1][2][3][4] Valletta[5] | ||
Død | 29. okt. 1980[1][2][3][4] (69 år) Sliema | ||
Beskjeftigelse | Politiker | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Maltas universitet | ||
Parti | Partit Nazzjonalista[5] | ||
Nasjonalitet | Crown Colony of Malta (1911–1964) State of Malta (1964–1974) Malta (1974–) | ||
Gravlagt | Addolorata Cemetery[5] | ||
Utmerkelser | Storkorsridder av Sankt Sylvester-ordenen Storkors av Piusordenen | ||
Borg Olivier var utdannet jurist med doktorgrad fra universitetet på Malta i 1937.[6] I 1947 ble han innvalgt i den lovgivende forsamling og ble i 1950 minister. I desember 1950 ble han leder av Nasjonalistpartiet. Borg ble første gang statsminister i 1951. Han ble sittende til 1955. Etter en periode i opposisjon ble han igjen statsminister i 1962. Borg Olivier spilte en sentral rolle i prosessen som ledet til Maltas uavhengighet fra Storbritannia i 1964. Han var statsminister til 1971.[6]
Borg Olivier gikk av som leder for Nasjonalistpartiet i 1977 og ble etterfulgt av Edward Fenech Adami.[7] Han satt som medlem av nasjonalforsamlingen til sin død i 1980.