Gud signe vårt dyre fedreland
norsk salme og hymne av Elias Blix / From Wikipedia, the free encyclopedia
«Gud signe vårt dyre fedreland», opprinnelig tittel «Fedralandet», er en kjent norsk salme og hymne skrevet av teologen, kirkestatsråden og salmedikteren Elias Blix (1836–1902) i 1891. Sangen har samme melodi som N.F.S. Grundtvigs danske salme «Den signede dag med fryd vi ser», skrevet til kristendommens tusenårsjubileum i Danmark i 1826 og tonesatt av Christoph Ernst Friedrich Weyse. Salmen blir ofte omtalt som Norges nasjonalsalme og i kirkelig sammenheng benyttes den gjerne jamsides med «Ja, vi elsker» blant annet på 17. mai.



Elias Blix skrev et utkast til salmen på Lillehammer vinteren 1890, og han gjorde den ferdig på Fjellhaug i Aker sommeren etter. Den ble trykt samme år i bladet Nordmannen. Vanligvis blir det første og de to siste versa sunget, ofte også det andre eller tredje. Vers to, fire og fem inneholder ei kort framstilling av Norges kulturelle og religiøse historie.[1] Det sjette verset har referanse til salme 127,1 i Bibelen.[2] Det er sagt at under andre verdenskrig ble det siste verset ikke sunget. Salmen kom inn i Landstads kirkesalmebog gjennom Blix-tillegget Nokre Salmar, der den ble nummer 770. Den stod i Norsk salmebok av 1984 som nummer 739. I Norsk salmebok 2013 (N13) står den som nummer 757.
Salmens tittel er egentlig «Fedralandet», men navngis som oftest med første verslinje.
1. |
Gud signe vaart dyre Fedraland |
2. |
Vaart Heimland i Myrker lenge laag, |
3. |
Og Norig det ligg vel langt i Nord, |
4. |
So blømde vaart Land i Ljos og Fred, |
5. |
Og Morgonen rann, og Myrkret kvarv, |
6. |
Vil Gud ikkje vera Bygningsmann, |
7. |
No er det i Norig atter Dag |
Oops something went wrong: