Lillehammer
kommune i Innlandet fylke i Norge From Wikipedia, the free encyclopedia
kommune i Innlandet fylke i Norge From Wikipedia, the free encyclopedia
Lillehammer er en by og kommune i Gudbrandsdalen i Innlandet, ved nordenden av Mjøsa. Den grenser i nord mot Øyer, i sørøst mot Ringsaker, i sør til Gjøvik, i sørvest mot Nordre Land, og i vest mot Gausdal.
Lillehammer | |||
---|---|---|---|
Land | Norge | ||
Fylke | Innlandet | ||
Status | kommune | ||
Innbyggernavn | lillehamring | ||
Grunnlagt | 1. januar 1838 | ||
Adm. senter | Lillehammer | ||
Areal – Totalt – Land – Vann | 478,16 km²[1] 450,92 km²[2] 27,24 km²[2] | ||
Befolkning | 28 560[3][4] (2023) | ||
Bef.tetthet | 63,34 innb./km² | ||
Antall husholdninger | 14 213 | ||
Høyde o.h. | 162 meter | ||
Kommunenr. | 3405 | ||
Høyeste topp | Nevelfjell (1091,5 moh.)[5] | ||
Nettside | nettside | ||
Politikk | |||
Ordfører | Hans Olav Sundfør (H) (2023) | ||
Varaordfører | Jytte Sonne (KrF) (2023) | ||
Lillehammer 61°06′53″N 10°28′03″Ø | |||
Sentrum, Nordre Ål, Søre Ål, Røyslimoen og Vårsetergrenda ligger på østsiden der Lågen renner ut i Mjøsa. Jørstadmoen, Fåberg og Rudsbygd ligger nord for sentrum, og Vingnes, Vingrom og Saksumdal på vestsiden av Mjøsa.
Lillehammer blir også kalt «dølabyen» ut fra sin beliggenhet som inngangsport til Gudbrandsdalen. Byen er den nordlige endestasjonen for det historiske dampskipet «Skibladner».
De fleste innbyggerne bor i sentrum i bydelene Busmoen, Nordre Ål, Søre Ål, Suttestad, Vingnes, Nybu, Jørstadmoen, Røyslimoen, Vårsetergrenda og Fåberg.
Lillehammer er et administrasjonssted i Innlandet fylke, og huser et av to fylkeshus i fylket. Tettstedet Lillehammer har 21 263 innbyggere per 2023[6]. Kirkelig er Lillehammer prostesete i Sør-Gudbrandsdal prosti.
Lillehammer fikk kjøpstadrettigheter i 1827. I 1837 da formannskapslovene ble innført var byen enda liten, og Lillehammer hadde felles kommunestyre med omegnskommunen Fåberg. I 1842 fikk byen eget bystyre. Kjøpmann Ludvig Wiese har vært regnet som byens grunnlegger, og det ble reist en statue av ham på Lilletorget i forbindelse med byens 100-årsjubileum. Fram til midten av 1800-tallet lå bebyggelsen hovedsakelig i området rundt Hammer gård. Byen hadde i 1850 om lag tusen innbyggere, og hadde gode forbindelser både sør- og nordover. Anleggelsen av hovedbanen Oslo-Eidsvoll i 1852 baserte seg på videreforbindelsen med dampskip langs Mjøsa til Lillehammer, og nylagt vei videre oppover Gudbrandsdalen. Dette transportsystemet muliggjorde frakt av tømmer[7] og jordbruksvarer til hovedstaden, og bidro til byens framvekst.
Den 22. april i 1940 ble Lillehammer erobret av tyske styrker under invasjonen av Norge. Det markerte slutten på kampene på østsiden av Mjøsa. Dermed var veien opp Gudbrandsdalen åpnet for de tyske styrkenes framrykning mot Dombås og Åndalsnes.
Utover 1900-tallet vokste byen seg stadig større, og veksten skjedde på omegnskommunen Fåberg sin grunn. Etterhvert tok Fåberg initiativ til det som førte til at kommunene ble slått sammen i 1964. En folkeavstemning om hva navnet på den nye felleskommunen skulle være ble holdt, hvor flertallet av befolkningen stemte på Fåberg. Dette ble senere overkjørt av statlige krefter som mente at navnet Lillehammer sto seg bedre internasjonalt og at navnet ellers kunne bli glemt.
I 1973 kom Lillehammer i verdens søkelys gjennom likvideringen av en marokkansk kelner, den såkalte Lillehammer-saken.
Lillehammer var arrangør av de 17. olympiske vinterleker i 1994, med deler av arrangementet viderefordelt til kommunene Gjøvik, Øyer, Ringebu og Hamar.
Hans Olav Sundfør (H) er ordfører. I 2023 ble han den første Høyre-ordføreren i Lillehammer på 77 år[8]. Jytte Sonne (KrF) er varaordfører.
Tidligere ordførere:
Historisk liste over ordførere i Lillehammer
Parti | Prosent | Stemmer | Mandater | Medlemmer av formannskapet | |||
---|---|---|---|---|---|---|---|
% | ± | totalt | ± | totalt | ± | ||
Arbeiderpartiet | 28,8 | +0,9 | 4 006 | -9 | 12 | -1 | 4 |
Høyre | 25,2 | +6,9 | 3 502 | +874 | 10 | +1 | 2 |
Sosialistisk Venstreparti | 8,4 | +0,7 | 1 163 | +48 | 3 | −1 | 1 |
Senterpartiet | 5,7 | −11,6 | 794 | −1 694 | 2 | −6 | 1 |
Rødt | 5,4 | −1,3 | 755 | −213 | 2 | −1 | 1 |
Miljøpartiet De Grønne | 5,2 | −4,0 | 727 | −594 | 2 | −2 | |
Fremskrittspartiet | 5,2 | +0,3 | 720 | +19 | 2 | 1 | |
Venstre | 4,8 | +0,7 | 674 | +85 | 2 | 1 | |
Pensjonistpartiet | 4,8 | +2,8 | 663 | +368 | 2 | +1 | 1 |
Industri- og Næringspartiet | 2,6 | +2,6 | 358 | +358 | 1 | +1 | |
Kristelig Folkeparti | 1,9 | 0 | 271 | −8 | 1 | 1 | |
Partiet Sentrum | 1,5 | +1,5 | 214 | +214 | |||
Liberalistene | 0,4 | +0,4 | 60 | +60 | |||
Valgdeltakelse/Total | 61,2 % | 14 073 | 41 | 13 | |||
Ordfører: Hans Olav Sundfør (H) | Varaordfører: Jytte Sonne (Krf) | ||||||
Merknader: Kilde: [9] og [10] |
Kommunens tusenårssted er Stortorget, og ble valgt til dette av kommunestyret i 1998. Torget ble rustet opp og ble gjenåpnet 21. juni 2001 samtidig som det ble erklært som Tusenårssted.
Det blir i dag brukt til parkeringsplass.
Kort etter at Lillehammer ble kjøpstad i 1827 ble strukturen for byen planlagt med den kvadratiske inndelingen av kvartaler. Torget var opprinnelig planlagt ovenfor Hammer gård, der Søndre Park ligger. I 1868 ble nåtidens plassering vedtatt i formannskapet. Torget ble raskt et møtested for lillehamringer både til hverdag og fest. Her var det både utstillinger, marked, sang og musikk fra egen paviljong. Her mønstret Gudbrandsdal Bataljon, og dette var og er hovedarena for nasjonaldagsmarkeringen. Den første torgdagen var i 1907.
Stortorget er utsmykket med «slaven» av billedhuggeren Rolf Lunde og en statue av Anders Sandvig, Maihaugens grunnlegger, laget av Arne Durban. Mellom Lillehammer kino og Lillehammer Kunstmuseum ligger kunsthagen som er laget av Bård Breivik.
I 2017 ble Lillehammer tatt opp i det internasjonale Creative Cities-nettverket og utpekt som UNESCO Litteraturby.[12]
Forsvaret har lenge hatt virksomhet på Lillehammer ved Jørstadmoen nordvest for byen. Jørstadmoen har vært brukt som ekserserplass siden 1700-tallet, og på slutten av 1800-tallet ble Jørstadmoen leir med fast bygningsmasse.
Jørstadmoen militærleir er i dag hovedbase for følgende avdelinger:
Videre har Regional støttefunksjon (RSF), Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) og Forsvarsbygg avdelinger på basen. Dessuten holder også Hovedarsenalet til på Lillehammer.
I Lillehammer ligger Lillehammer tinghus som betjener kommunene Lillehammer, Gausdal, Øyer, Ringebu og Sør-Fron innenfor Vestre Innlandet tingrett og Eidsivating lagmannsrett.
Lillehammer kommune har siden 50-tallet hatt vennskapsbyer i Sverige, Danmark og Finland. Lillehammer har senere også fått vennskapsbyer i flere andre land utenfor Norden.[14][15]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.