From Wikipedia, the free encyclopedia
Gudrun Ensslin (født 15. august 1940 i Bartholomä i Baden-Württemberg, død 18. oktober 1977 i Stuttgart) var en tysk venstreekstremistisk terrorist. Hun var en av lederne og grunnleggerne av Rote Armee Fraktion (RAF).
Gudrun Ensslin | |||
---|---|---|---|
Født | 15. aug. 1940[1][2][3][4] Bartholomä | ||
Død | 18. okt. 1977[1][2][3][4] (37 år) Stammheim-fengselet hengning | ||
Beskjeftigelse | Lærer, kvinnesaksforkjemper, terrorist, terrorisme | ||
Utdannet ved | Königin-Katharina-Stift-Gymnasium Stuttgart (–1960) (akademisk grad: abitur) Eberhard-Karls-Universität Tübingen (1960–1963) (studieretning: engelsk, germanistikk, pedagogikk) Pädagogische Hochschule Schwäbisch Gmünd (–1964) (akademisk grad: statseksamen) Freie Universität Berlin (studieretning: germanistikk) | ||
Far | Helmut Ensslin | ||
Søsken | Gottfried Ensslin Christiane Ensslin | ||
Barn | Felix Ensslin | ||
Nasjonalitet | Nazi-Tyskland Vest-Tyskland Tyskland[5] | ||
Gravlagt | Dornhaldenfriedhof | ||
Medlem av | Rote Armee Fraktion | ||
Hun var datter av en prest fra Schwaben og studerte engelsk, tysk og pedagogikk i Tübingen og senere ved Freie Universität Berlin. Med Bernward Vesper fikk hun sønnen Felix Robert Ensslin. I likhet med Ulrike Meinhof fikk hun stipend fra Studienstiftung des deutschen Volkes.
Etter brannpåsettelsen i Frankfurter Kaufhaus og flere bankran var hun en av Tysklands mest ettersøkte terrorister. Hun ble arrestert 8. juni 1972 i Hamburg.
Gjennom en gisselaksjon ved den vesttyske ambassaden i Stockholm i 1975, samt bortføringen av arbeidsgiverpresident Hanns-Martin Schleyer og den parallelle kapringen av Landshut i 1977, forsøkte RAF og en palestinsk organisasjon å presse den tyske regjeringen til å løslate Baader, Raspe og andre terrorister fra fengsel. Regjeringen under Helmut Schmidt valgte å ikke gi etter for kravene.
Sammen med Andreas Baader og Jan-Carl Raspe begikk hun selvmord i fengselet i Stuttgart den 18. oktober 1977.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.