Gunnar Horn (geolog)
Norsk geolog (1894–1946) / From Wikipedia, the free encyclopedia
Gunnar Hansen Horn (født 25. juni 1894 i Kristiania, død 15. juli 1946 på Kapp Linné)[1] var en av landets fremste geologer, kjent da han ledet ekspedisjonen som fant leiren etter Andrées ballongferd på Kvitøya.
Gunnar Horn | |||
---|---|---|---|
Født | 25. juni 1894 Christiania | ||
Død | 15. juli 1946 (52 år) Kapp Linné | ||
Beskjeftigelse | Oppdagelsesreisende, geolog, ingeniør | ||
Utdannet ved | Norges tekniske høgskole | ||
Far | Fin Horn | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Vår Frelsers gravlund |
Han var bergingeniør fra NTH 1916, studerte ved Royal School of Mines i London frem til 1920, og drev oljeleting for et engelsk oljeselskap i Trinidad og Venezuela 1920-23. Med Johan Braastad lette han i 1925 etter olje i Det kaspiske hav. I 1928 mottok han en doktorgrad fra Technische Universität Berlin på en avhandling om svalbardkullenes petrografi. Fra 1929 til sin død var han ved Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser og oppdaget tilfeldigvis leirrestene fra Andrées ballongferd på Bratvaag-ekspedisjonen sommeren 1930 for å annektere Victoriaøya på Frans Josef Land. Som hobby bedrev Horn Hansen karst-topografi over kalkstens-grottene i Nordland. I 1945 ble han leder for Norges naturvernforbund. Han døde uventet på en ekspedisjon med skuta «Mari» for å gjenopprette Isfjord radio samt utplassere nye fyrlykter langs vestkysten av Svalbard. Hans far var arkitekt og overlærer Finn Horn.