Gårdsnavn
From Wikipedia, the free encyclopedia
Gårdsnavn defineres i loven som navn på et gårdsområde med ett eller flere gårdsnummer, der hvert gårdsbruk har sitt eget bruksnavn.[1]
I Norge kan gårdsnavn deles i to typer: Naturnavn og kulturnavn. De eldste gårdene har vanligvis usammensatte naturnavn i ubestemt form som Berg, Ask, Sand eller Vik, slik at gården Berg er eldre enn Ramberg. Berg er også eldre enn gården Berget. Gårdsnavn som inneholder gudenavn, for eksempel Torshov (guden Tors hov) eller Onsaker (guden Odins åker), tyder på at gården opprinnelig har vært et religiøst sentrum. Disse navnene stammer ofte fra folkevandringstiden.[2]
Kulturnavnene er sammensatte navn, der første ledd kan være et gudenavn, et personnavn eller annen type navn. Etterleddet varierer mellom noen få typer navn, inndelt i «de store navneklassene» som igjen er ordnet kronologisk. Det er likevel vanskelig å datere dem sikkert, fordi yngre gårdsnavn kan være oppkalling etter eldre. Navn som slutter på -heim, -vin, -land og -stad er fra førkristen tid. Gårdsnavn med endelsen -rud og -rød («rydning») er langt de vanligste, de eldste fra kristen middelalder før navneformen fikk nytt liv fra 1600-tallet til utpå 1800-tallet.[3]
Gårdsnavn som Ødegård, Øygard, Øyjord og Aune stammer fra gårdsbruk som lå forlatt etter svartedøden, til gårdsdriften senere ble gjenopptatt.[4] Gårdsnavn med personnavn antas å peke mot en eier eller bruker av gården.