Halakhá
From Wikipedia, the free encyclopedia
Halakhá (hebraisk: הֲלָכָה, eller bare הלכה, hălākhā, «livsførsel», fra הלך halakh, «å gå, vandre») er den kollektive mengden jødiske, religiøse lover, avlevert fra den skriftlige Tora og muntlige Tora. Halakhá er basert på bibelske lover eller bud (mitzvot), tradisjonelt nummerert som 613 stykker, for de religiøse forpliktelsene i jødedommen. Det er veien å følge for å leve et hellig liv i henhold til pakten Gud hadde mellom det jødiske folk, som det er beskrevet i Mosebøkene. Det er talmudske og rabbanittisk og skikkene og tradisjonene kompilert i mange bøker, en av de mest kjente er Shulhan Arukh («Det dekkede bord») fra midten av 1500-tallet av den sefardiske rabbineren Josef Caro.[1]
I litteraturen kan halakhá transkriberes ulikt, som eksempelvis halacha, halakhah, halocho eller halaka. Det er ofte oversatt som «jødisk lov», men en mer direkte oversettelse kan være «livsførsel» eller «måter å gå». Ordet er avledet fra rotord som betyr «å oppføre» (og «å gå, vandre»).[2] Halakhá rettleder ikke bare religiøs praksis og tro, men også tallrike aspekter av dagliglivet.[2] Disse lovene eller påbudene får sin autoritet i Den hebraiske Bibelen og rabbinernes fortolkninger slik de finnes i Mishna, Tosefta og Talmud. Den gir bud om alle deler av livet, som gudstjenester, dagligliv, bønn, mat regler, landbruk, sivil og kriminallov og etikk og moral. De ulike retningene i jødedommen legger forskjellig vekt på overholdelsen av halakhá. Ortodokse jøder prøver å leve etter halakhá så mye som mulig, mens andre overholder bare noen av forpliktelsene.