Harry Llewellyn
From Wikipedia, the free encyclopedia
Harry Morton Llewellyn (født 18. juli 1911 Aberdare i Wales, død 15. november 1999) var en britisk rytter som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors.
Harry Llewellyn | |||
---|---|---|---|
Født | 18. juli 1911[1][2] Aberdare | ||
Død | 15. nov. 1999[1][2] (88 år) Abergavenny | ||
Beskjeftigelse | Sprangrytter | ||
Utdannet ved | Trinity College | ||
Ektefelle | Christine Saumarez (1944–)[3] | ||
Far | Sir David Llewellyn, 1st Baronet[4] | ||
Mor | Magdalene Anne Harries[4] | ||
Barn | Dai Llewellyn[4] Roddy Llewellyn[4] Anna Christina Llewellyn[4] | ||
Nasjonalitet | Storbritannia Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927) (avslutningsårsak: Royal and Parliamentary Titles Act 1927) | ||
Utmerkelser | Kommandør av Order of the British Empire Knight Bachelor |
Llewellyn ble olympisk mester i hestesport i Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Med hesten «Foxhunter» var han med på det britiske laget som vant lagkonkurransen i sparangridning foran Chile og USA. De andre på laget var Douglas Stewart på «Aherlow» og Wilfred White på «Nizefela».
Fire år tidligere, i Sommer-OL 1948 i London, vant han en bronsemedalje i lagkonkurransen i sprangridning med det britiske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i sprangridning bak Spania og Mexico. Laget besto Llewellyn på hesten «Foxhunter», Henry Nicoll på «Kilgeddin» og Arthur Carr på «Monty».