Hârșova
From Wikipedia, the free encyclopedia
Hârșova (bulgarsk: Harsovo/Хърсово, tysk: Hirsova) er en by langs Donaus høyre bredd, vest i landskapet Dobrudsja, Constanța (fylke) i Romania.
| Hârșova | |||
|---|---|---|---|
 Lippovanerkirken i Hârșova | |||
|
| |||
| Land |  Romania | ||
| Fylke | Constanța | ||
| Ligger ved | Donau | ||
| Hovedstad | Hârșova | ||
| Areal | 109,02 km² | ||
| Befolkning | 8 737[1] (2021) | ||
| Bef.tetthet | 80,14 innb./km² | ||
| Høyde o.h. | 20 meter | ||
| Nettside | www | ||
Posisjonskart   Hârșova Hârșova (Romania) | |||
 Hârșova 44°41′00″N 27°57′07″Ø | |||
Det har vært bosetting på stedet siden neolittisk tid. Arkeologiske funn stammer fra istiden og bronsealderen. I det siste århundret før Kristus bosatte grekerne seg i området. Romerne erobret området i det første århundret etter Kristus. Som følge av stedets strategisk viktige beliggenhet ved en overgang over Donau bygde romerne festningen Carsium på en høyde over elven. Etter delingen av det romerske riket i 395 ble Carsium del av Østromerriket. I det sjuende århundret trengte bulgarerne seg inn; 300 år senere kom bysantinerne tilbake og gjenopprettet festningsanleggene langs Donau, herunder Carsium. I det trettende århundret tapte de igjen Dobrudsja til bulgarerne, inntil regionen i 1410 ble innlemmet i Det osmanske riket. Tyrkerne overtok festningsanleggene og utvidet dem. I den etterfølgende tid opplevde byen en oppgang. Etter den russisk tyrkiske krig (1828–1829) ødela russerne festningen og store deler av byen.[2] Hârșova mistet betydning og ble under berlinerkongressen i 1878 lagt til Romania. Etter den andre verdenskrigen begynte riktignok i beskjedent omfang, etableringen av industrivirksomheter på stedet. Mot slutten av kommunisttiden forfalt noen av den gamle bebyggelsen eller ble ødelagt.
Navnets opprinnelse er uklart. Suffiksen ova er av slavisk opprinnelse. Ordstammen kan være et rudiment av det antikke navnet Carsium, men en tyrkisk opprinnelse blir også diskutert.
De viktigste næringsveier er landbruk, næringsmiddelindustri og turisme.
I 1930 var de ca 3 500 innbyggerne fordelt på ca 600 tyrkere og de øvrige rumenere. Etter avslutningen av den andre verdenskrigen steg innbyggertallet fra 3 726 i 1948 til 10 394 i 1992. I 2002 bodde det i Harsova 10 097 personer, herunder 8 987 rumenere, 983 tyrkere, 76 sigøynere, 31 russere eller lippovanere og 12 ungarere[3] Av disse bodde 9 674 i den egentlige byen og 423 i landsbyen Vadu Oii.
Hârșova er uten jernbaneforbindelse. Gjennom byen løper Europavei 60 som går over Giurgeni-Vadu Oiibroen over Donau, reist mellom 1968 og 1971. Det er bussforbindelse til Constanța.
I byen finnes ruiner av den romerske borgen Carsium og den osmanske festningen. Det er gjort arkeologiske utgravninger fra romersk, bysantinsk og osmansk tid og som kan ses i museet inne i byen. Den ortodokse kirken er knyttet til lippovanerne. Det er oppført flere større bolighus i sinti- og roma-arkitektur sørvest i byen.
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
