Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas
From Wikipedia, the free encyclopedia
Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas (født 2. februar 1834 i Christiania, død 18. mai 1905 samme sted) var norsk historiker og riksarkivar.[2]
Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas | |||
---|---|---|---|
Født | 2. feb. 1834[1] Christiania[1] | ||
Død | 18. mai 1905[1] (71 år) | ||
Beskjeftigelse | Heraldiker, arkivar, genealog | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
Barn | Hans Emil Huitfeldt-Kaas Hans L. C. Huitfeldt Valentin Wilhelm Hartvig Huitfeldt-Kaas | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Signatur | |||
Våpenskjold | |||
Etter examen artium 1852 studerte han jus ved Det Kongelige Frederiks Universitet i hjembyen, og ble ansatt i Riksarkivet i 1858 der han flere ganger ble konstituert som riksarkivar før han i 1896 ble fast ansatt i dette embedet. Huitfeldt-Kaas utga en rekke sentrale kilder til norsk historie, deriblant en rekke bind av Diplomatarium Norvegicum. Huitfeldt-Kaas leverte også betydelige bidrag innen genealogi (særlig adelsforskning), personalhistorie, heraldikk og seglforskning. Han begynte på verket Norske Sigiller fra Middelalderen (Oslo, 1899–1950) som ble utgitt heftevis. Huitfeldt-Kaas inndelte og avgrenset hvilke slekter som kunne bli regnet som adelige i Norge, særlig gjennom artikkelen De nulevende Adelsslægter i Norge (Christiania, 1885). Hans synspunkter er senere blitt gjenstand for kritikk fra andre fagfolk for hans noe formalistiske syn på hvem som var adelige i Norge; særlig kritisert av C. M. Munthe i Norsk slektshistorisk tidsskrift, Oslo 1928, bind I, side 173–174.