Henrik av Nederland
From Wikipedia, the free encyclopedia
Henrik av Nederland (født 13. juni 1820, død 13. januar 1879) var en nederlandsk prins, sønn av Vilhelm II av Nederland og Anna Pavlovna av Russland.
Quick Facts Født, Død ...
Henrik av Nederland | |||
---|---|---|---|
Født | 13. juni 1820[1][2][3][4] Soestdijk slott | ||
Død | 14. jan. 1879[2][3] (58 år) Walferdange slott | ||
Beskjeftigelse | Militært personell | ||
Ektefelle | Amalia von Sachsen-Weimar-Eisenach (1853–1872)[5] Marie av Preussen (1878–1879)[5] | ||
Far | Vilhelm II av Nederland | ||
Mor | Anna Pavlovna av Russland | ||
Søsken | Sophie van Oranje-Nassau Alexander van Oranje-Nassau Ernst Casimir van Oranje-Nassau Vilhelm III av Nederland | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Nederlandene | ||
Gravlagt | Nieuwe Kerk | ||
Utmerkelser | Serafimerordenen Andreasordenen | ||
Våpenskjold | |||
Close
Han tjenestegjorde som ung i den nederlandske flåten. Han ble i 1850 utnevnt til stattholder i Luxembourg, et embete han fortsatte å ha resten av livet.
Prins Henrik var gift to ganger, første gang i 1853 i Weimar med prinsesse Amelie av Sachsen-Weimar (1830–1872), andre gang i 1878 i Potsdam med prinsesse Marie av Preussen (1855–1888), datter av Fredrik Karl av Preussen. Begge ekteskap var barnløse.