Hurre
From Wikipedia, the free encyclopedia
En eller ei hurre eller en brummer er et primitivt instrument for å lage lyd.[2][3][4][5] I enden av en snor eller reim er det festet en flat skive, og når reimen med skiven snurres rundt, lages en brummende lyd som kan varieres ved å endre lengden av reimen, størrelsen og formen til skiven eller farten som det snurres med. Instrumentet er kjent fra urgammel tid i mange kulturer.
En hurre funnet ved Saltstraumen er det eldste kjente lydinstrumentet i Norge, 4-5 000 år gammelt.[6]
Ifølge Ivar Aasen betyr «å hurre» «å hvirvle, svinge rundt, især med en susende lyd».[7]
Instrumentet er på norsk også kalt «tre-tore» (Vågå), «snurre» (Fåberg), «finn-flerre» (Rana) og «tvinne» (Sunnmøre).[3][4] På engelsk er instrumentet kalt bullroarer («oksebrøler») eller turndun. I oldtidens Hellas ble instrumentet kalt rhombos etter ordet for «å dreie», og fra dette har vi fått navnet på den geometriske formen rombe. Antagelig hadde skiven i enden på reimen ofte en rombelignende form.[8]
Som lydinstrument er en hurre klassifisert som en fri aerofon.