From Wikipedia, the free encyclopedia
Ida Bell Wells-Barnett (født 16. juli 1862 i Holly Springs i delstaten Mississippi i USA, død 25. mars 1931 i Chicago i Illinois) bedre kjent som Ida B. Wells, var en amerikansk avisredaktør, sosiolog, stemmerettsforkjemper, feminist og en av de første lederne i den amerikanske borgerrettighetsbevegelsen. Hun var en av grunnleggerne av National Association for the Advancement of Colored People i 1909.
Ida B. Wells Ida Bell Wells-Barnett | |||
---|---|---|---|
Født | 16. juli 1862[1][2][3][4] Holly Springs, Mississippi i USA | ||
Død | 25. mars 1931[1][2][3][4] (68 år) Chicago, Illinois i USA Uremi | ||
Beskjeftigelse | Lærer, avisredaktør | ||
Utdannet ved | Freedman's School, Rust College, Fisk University | ||
Ektefelle | Ferdinand L. Barnett | ||
Far | James Wells | ||
Mor | Elizabeth Warrenton Wells | ||
Barn | Alfreda Duster | ||
Parti | Det republikanske parti | ||
Nasjonalitet | Amerikansk | ||
Gravlagt | Oak Woods Cemetery[5] | ||
Medlem av | National Association for the Advancement of Colored People[6] National Association of Colored Women's Clubs National Afro-American Council | ||
Utmerkelser | National Women's Hall of Fame (1988)[7] Chicago Women's Hall of Fame[8] National Association of Black Journalists Hall of Fame (2004)[9] | ||
Ida B. Wells ble født noen måneder før Abraham Lincoln udstedte Emansipasjonserklæringen. Hennes foreldre var begge slaver. Faren jobbet som snekker og moren som husholderske. Begge døde av gulfeber da Ida var 16 år gammel. Hun livnærte seg fra tidlig alder som lærer mens hun tok seg av de yngre søsknene sine.[10]
Som 21-åring opplevde Wells å bli kastet ut av en togvogn på grunn av hudfargen sin. Wells saksøkte jernbaneselskapet og vant i første instans. Dommen ble senere opphevet, men en artikkel som Wells skrev om hendelsen markerte starten på hennes karriere som journalist.[11]
Mens hun arbeidet som journalist i Memphis underviste hun også ved en av byens segregerte skoler. Hun ble en høylytt kritiker av det segregerte skolesystemet og fikk sparken på grunn av denne holdningen i 1891.
I 1892 ble Wells' venn Thomas Moss arrestert sammen med to andre etter en langvarig konflikt rundt butikken deres, som konkurrerte med forretninger med hvite eiere. Moss, Calvin McDowell og Will Stewart hadde skutt mot vandaler som angrep butikken deres. De ble arrestert, men aldri ført for retten, da en lynsjemobb hentet dem fra fengselet og myrdet dem.[11] Wells skrev om mordene i avisen Free Speech and Headlight, og oppfordret byens afroamerikanere til å forlate Memphis. Mer enn 6.000 personer fulgte oppfordringen mens andre organiserte boikott av virksomheter som var eid av hvite.
En utbredt oppfatning på denne tiden var at lynsjinger ble brukt som straffereaksjon mot kriminelle svarte og i særdeleshet voldtekstforbrytere. Ida B. Wells var blant de første som drev et informert politisk arbeid mot lynsjingene av svarte.[12] Hun dokumenterte at lynsjingene ikke handlet om å beskytte hvite kvinner fra overgrep, men som regel var økonomisk motivert.
På slutten av 1800-tallet turnerte Wells Europa og informerte om lynsjingene av svarte i USA.
I 1895 giftet Wells seg med advokaten Ferdinand Barnett. De slo seg ned i Chicago og fikk fire barn. Wells drev den afro-amerikanske avisen The Conservator, som Barnett eide.[10]
Ikke lenge før sin død i 1931 stilte hun til valg som senator, men ble ikke valgt.[10]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.