Infralyd
lyd med en frekvens lavere enn det menneskets øre kan oppfatte, rundt 20 hertz / From Wikipedia, the free encyclopedia
Infralyd er lyd med en frekvens lavere enn 20 Hz (Hertz).[1] Menneskets øre kan vanligvis ikke oppfatte infralyd, men grensen mellom hørbar og ikke hørbar lyd (høreterskelen) er ikke skarp. Den avhenger av lydstyrken – jo sterkere lyd, desto lavere frekvenser kan vi høre (det samme gjelder også de høyeste frekvensene i retning av ultralyd). Lydbølger helt ned mot 1,5 Hz kan høres hvis lyden er sterk nok[2]. 2,5 Hz, 10 og 20 Hz kan normalt høres hvis lydtrykknivået for vedkommende frekvens er på henholdsvis 120, 95 og 70 dB (desibel). Den som sitter i en bil utsettes for mye infralyd, og en kan derfor (også med lukkede vinduer) registrere infralyd ned til ca. 10 Hz.[3]
Når mennesker oppfatter infralyd, høres den sjelden som en tone. Den kan av og til høres som en slags dyp buldring, men kan oftere føles som vibrasjoner eller som press mot ørene og brystet. Fra naturens side er sterk infralyd som regel et faresignal, iallfall for mennesker. Den kan skape ubehag og (som annen støy) forårsake helseskader. Flere dyr, særlig store dyr som hvaler, sjiraffer og elefanter, benytter infralyd ved kommunikasjon. Infralyd-detektering brukes til å varsle f.eks. tornadoer og påvise atomprøvesprengninger.
Frekvensområdet for infralyd er definert noe forskjellig. Det er blant annet oppgitt til 0,003–20 Hz[4] og 0,2–15 Hz[1]
De litt mer avanserte av de mange støymålerne som er i handelen kan måle infralyd, særlig den øvre delen av infralydspekteret (dvs. nær 20 Hz).