Ingrid Thulin
svensk skuespiller (1926-2004) / From Wikipedia, the free encyclopedia
Ingrid Lillian Thulin (1926–2004) var en svensk skuespiller og regissør kjent fra flere av Ingmar Bergmans filmer. Hun ble i 1958 belønnet med prisen for beste skuespillerinne ved Filmfestivalen i Cannes. I 1964 ble hun tildelt Guldbaggen for sin rolle i Tystnaden.
Ingrid Thulin | |||
---|---|---|---|
Født | Ingrid Lilian Thulin 27. jan. 1926[1][2][3][4] Sollefteå | ||
Død | 7. jan. 2004[1][2][3][4] (77 år) Stockholm | ||
Beskjeftigelse | Skuespiller, regissør, filmskuespiller, filmregissør, manusforfatter | ||
Ektefelle | Harry Schein (1956–1989) Claes Sylwander (1951–1956) | ||
Nasjonalitet | Sverige | ||
Utmerkelser | Beste kvinnelige skuespiller ved filmfestivalen i Cannes (1958) (for: Nära livet) Guldbaggen for beste kvinnelige hovedrolle (1964) (for: Tystnaden)[5] | ||
Aktive år | 1948–1990 | ||
Nettsted | http://www.ingridthulin.se/ | ||
IMDb | IMDb | ||
Thulin vokste opp i Sollefteå i Nord-Sverige som datter av Nanna (pikenavn Larsson) og fisker Adam Thulin. Hun begynte å ta ballett-timer som barn og i 1948 kom hun inn på Dramaten.
Thulin filmdebuterte i den svenske filmen Jørgen smed (1948). Hun hadde etter det sentrale roller i filmer som blant annet Smultronstället (1957), The 4 Horsemen of the Apocalypse (1962), Tystnaden (1963), Vargtimmen (1968) Salon Kitty (1976) og Alarm på Nord-Ekspressen (1976). Hun arbeidet flere år sammen med den kjente regissøren Ingmar Bergman. I 1970- og 1980-årene medvirket hun i en rekke italienske filmer. Hennes siste filmrolle var i den italienske dramafilmen La casa del sorriso, fra 1991.
I 1992 utgav selvbiografien Nagon jag kande.
Thulin bodde i Roma fra midten av 1960-tallet og frem til hun flyttet tilbake i Sverige i 2003 for å få behandling ved Karolinska Universitetssjukhuset. Hun døde i 2004, etter lengre tids sykdom.[6]