Begrepet initiativrett brukes innen statsvitenskapen om retten til å foreslå endringer i lover, inkludert grunnloven. Selv om den formelle initiativretten kan være forbeholdt regjering og parlamentsmedlemmer, viser det seg i praksis at flertallet av forslagene til lover og lovendringer opprinnelig kommer fra andre instanser.[1]
Initiativretten brukes ikke bare om forslag til endringer i et lands lover, men også om retten til å ta initiativ til endring av regler innenfor andre områder.
Initiativrett er et element innenfor Organisasjonsfriheten. De andre to elementene er lovgivningsmyndighet og avtalefrihet
Se Ot.prp. nr. 88 (2008-2009): Om lov om endringer i allmenngjøringsloven m.m. (solidaransvar mv.) kapittel 3 Effektivisering av allmenngjøringsordningen, 3.6 Offentlighet i Tariffnemnda hvor det står: I den forbindelse viser Justis- og politidepartementet til forslaget til ny § 4 om at arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner har initiativrett, at de har et ansvar for å dokumentere at «det er grunn til å tro at lovens vilkår er oppfylt», og at organisasjonene er representert i nemnda. http://www.regjeringen.no/nb/dep/ad/dok/regpubl/otprp/2008-2009/otprp-nr-88-2008-2009-/3.html?id=559726 Kommisjonen spiller en sentral rolle i forberedelsen av nytt EU-regelverk. Men selv om det er Kommisjonen som formelt har initiativretten til å fremme nye forslag, er de fleste forslagene som fremmes en oppfølging av internasjonale forpliktelser eller innspill fra medlemsstater, Europaparlamentet og fra berørte interessegrupper. Sitert fra: Du er her: Europaportalen til Regjeringen: Slik blir EØS-regelverk til http://www.regjeringen.no/nb/sub/europaportalen/eos/eos-regelverk.html?id=686837 Sitat fra Norsk Presseforbunds nettsted: I tillegg til den ordinære klageadgangen har Norsk Presseforbunds generalsekretær en initiativrett. Det vil si at generalsekretæren på eget initiativ kan be utvalget behandle saker av stor prinsipiell interesse, eller saker hvor det er rimelig å gi den eller dem saken gjelder, bistand til å fremme den. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 25. oktober 2012. Besøkt 24. november 2012.