Ironi
From Wikipedia, the free encyclopedia
Ironi er en tilsiktet gjennomskuelig, uoppriktig språklig ytring. Som virkemiddel i muntlig kommunikasjon brukes «ironi» som et bevisst uttrykk for flertydighet, for eksempel ved at man sier én ting, men mener noe annet, ofte det motsatte. Ironi kan uttrykkes både i skrift og i tale, og kan oppleves som en uskyldig spøk, men også som spottende hån.
Ironi er en form for uttrykk hvor en underforstått mening er skjult eller motsier uttrykkets bokstavelige betydning. Ironikeren forutsetter vanligvis at mottakeren forstår at tingene ikke er hva de sies at de er eller hva de synes å være, men også ironi kan av og til misforstås. Ironi er en form for innforstått manglende forbindelse mellom de faktiske ordene og den underliggende mening.
Selve ordet ironi kommer fra gresk εἰρωνεία (eironeia), som betyr «forstillelse» eller «hyklerisk uvitenhet» (en teknikk som ofte ble benyttet av den greske filosofen Sokrates, se nedenfor), fra είρων (eiron), «den som spør later som han er naiv». είρειν er også et radikalt verb av det greske «å snakke»; verbet είρειν (eirein) selv kommer sannsynligvis fra det indoeuropeiske roten *wer- i betydningen «å si».